– Musikk påvirker store deler av hjernen. Parkinsons-pasienter kan få bedre motorikk når de får rytmen fra musikken inn i kroppen. Demente får en bedre tilværelse, de har glede av musikken, sier Skeie.
Faget musikkterapi feiret i fjor 30 år i Norge. Musikkterapeuter arbeider i eldreomsorgen, psykiatrien, skolen, ved sykehus, i fengsel og kulturskolen.
Rent praktisk kan musikkterapi være å lytte til musikk eller å synge og spille alene eller sammen med andre.
Dopamin
I sommer begynner Skeie på en studie av effekten av musikkterapi for Parkinsons-pasienter, sammen med blant annet Griegakademiet (tidligere Bergen Musikkonservatorium).
Parkinsons-pasienter mangler Dopamin, som er stoffet i hjernen som «hjelper» musikken til å virke på oss.
– Vi vet at musikk øker nivået av Dopamin i hjernen. Stoffet forsterker gode signaler og virker som et «belønningssystem» i hjernen. Derfor blir vi glade av musikk, sier Skeie.
Tidligere har han forsket på musikkterapi for pasienter med afasi (språkvansker), med gode resultater.
Etablert
– Musikkterapi er i ferd med å bli skikkelig etablert og akseptert, sier Hans Willoch Bræin, rektor ved Stavanger kulturskole.
Kulturskolen selger tjenester til alders- og sykehjem, dagsenter, bofellesskap, barnehager og skoler.
– Vi ønsker å utvide tilbudet, og ønsker å opprette et eget musikkterapisenter i 2011, sier kulturskolerektoren.
Kommentarer