SUS er kjappest på kreft

SUS er på førsteplass blant de store sykehusene både på brystkreft og lungekreft når det gjelder hvor stor prosent av kreftpasienter som får påbegynt behandling innen 20 dager (Se tabell).

–  Det gikk så kjapt, og det gikk så fint, og de ansatte var så hyggelige, roser brystkreftopererte Wenche Tjelta fra Bryne. Hun og mannen Tor Tjelta kontaktet Aftenbladet fordi de ville danne en motvekt mot alt som står i media om kreftdiagnose og lange ventetider.

Wenche Tjeltas datoer:

12. august: Gikk til fastlege. – Jo, jeg hadde kjent en kul en stund, men slått det bort. Det var mannen min som satt hardt mot hardt og fikk meg til legen.

Les også

- Fastlegene er avgjørende

- SUS har en god rutine for rask diagnose og behandling av brystkreft. sier fagdirektør Sverre Uhlving.

24. august: Resultat av vevsprøver: To kreftsvulster i ett av brystene, og kreft i lymfekjertler. – Jeg var overgitt over hvor rolig jeg var. Men jeg hadde hatt en følelse av at det var kreft. Samme dag fikk jeg beskjed om at jeg skulle legges inn til operasjon uken etterpå.

1.september: Operasjon.

–  Den gikk greit, og jeg våknet opp flatbrystet.

Dagen etter, det var en fredag, flyttet jeg over til sykehotellet. Mandag ble jeg skrevet ut. Jeg fikk en bok med informasjon om kreften og behandlingen. Og dagen etter operasjonen kom en dame fra besøkstjenesten. Hun hadde også hatt brystkreft, og vi fikk en god samtale.

Cellegift og stråling

Så måtte jeg vente i tre uker, slik prosedyren er, før jeg kunne starte med cellegift. Jeg skal ha åtte runder med cellegift, Deretter er det strålebehandling i fem dager i fem uker. Dagen etter første cellegiftbehandlingen ringte to stykker fra sykehuset for å høre hvordan det gikk. Nå er jeg i tredje runden med cellegift. Jeg blir litt slapp og småuggen et par dager etterpå, men ikke syk. Og så har jeg mistet håret, forteller hun og vipper av parykken slik at vi får se et flott nybarbert hode. – Frisøren min sa at når jeg begynte å miste håret, måtte jeg komme til han så skulle han snaubarbere meg. Jeg satt med ryggen til speilet mens jeg hørte barbermaskinen dure. Men resultatet var ok. Jeg sendte et bilde til søsknene mine: «Se, her er storebror!»

Vi får støtte til en parykk, og til en spesialbehå med brystinnlegg. En behå er for lite, det burde vært støtte til to, mener hun og viser fram boksen med ekstrabehåen. – Det er ikke alle som kan gå med puppen sin i en boks, sier hun.

Fantastisk behandling

Allerede nå har hun fått time til kirurgisk etterkontroll i august neste år. – Jeg synes jeg har fått en fantastisk behandling. Og jeg blir irritert over hvor mye negativt som blir skrevet i media om lange køer og venting når det gjelder kreftbehandling, sier hun.

Da de fjernet brystet, gjemte de brystvev under armen hennes, forteller hun, slik at en eventuell rekonstruksjon av brystet blir enklere:

– Foreløpig har jeg ikke noe behov for rekonstruksjon. Jeg er 68 år. Jeg hadde nok følt annerledes hvis jeg var 30. Vi får se.

– Har du ikke vært lei deg?

– Jeg gråt da de sa jeg måtte begynne med cellegift.

Litt av livet har blitt satt på vent: Hun og mannen skulle vært i leiligheten i Spania i høst. Det har de droppet fordi immunforsvaret blir svakt på grunn av cellegiften. En reise i jula til slekt i Trinidad er lagt på is. Men det kommer nye tider.