• FOTO: Fredrik Refvem

Forsker:

Vil ha etikkdebatt om HPV-vaksine

Bør alle 12 år gamle norske jenter få vaksine som kan beskytte dem mot en kjønnssykdom og dermed i en del tilfeller hindre kreft i livmorhalsen?

Regjeringen skal bestemme om vaksinen skal bli en del av det norske vaksinasjonsprogrammet. Nå understreker en ny rapport laget av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten at en slik HPV-vaksinering av alle 12 år gamle jenter støter på en rekke moralske utfordringer.

– Disse moralske utfordringene bør være del av beslutningsgrunnlaget hvis HPV skal med i vaksinasjonsprogrammet, er konklusjonen i rapporten som er skrevet av forsker Bjørn Hofmann ved Kunnskapssenteret.

HPV er forkortelse for Humant papillomavirus. Kvinner blir smittet gjennom samleie, og det kan føre til en infeksjon i livmorhalsen som er ganske vanlig. Infeksjonen kan gi celleforandringer, og over 25.000 kvinner får konstatert celleforandringer i livmorhalsen hvert år i Norge. Vanligvis blir cellene normale igjen av seg selv. Men disse forandringene kan hos en del kvinner føre til kreft.

To vaksiner

Gjennom mange års forskning er det nå utviklet to vaksiner som virker beskyttende mot de alvorligste virusene i HPV-virusgruppen. Men vaksinen har størst virkning hvis den blir gitt før kvinnen er blitt seksuelt aktiv. Etter mye debatt fram og tilbake har flertallet i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten anbefalt at alle jenter på 12 år bør få tilbud om HPV-vaksine. Hver jente i hele årskullet skal ha tre doser av vaksinen. Forslaget innebærer en årlig utgift på drøye 100 millioner. Nå har altså Kunnskapssenteret laget en rapport som belyser moralske spørsmål når nye helsetiltak skal vurderes. Rapporten belyser argumenter som er viktige for de involverte i beslutningsprosessen, men gir ikke konkrete svar.

– Ved innføring av HPV-vaksinen er det anslått 40 færre tilfeller av livmorhalskreft og 13 færre dødsfall årlig, men kunnskapen er usikker og vaksinen er dyr, skriver Hofmann i rapporten.

Han trekker fram flere spørsmål som han mener regjeringen må drøfte skikkelig før den bestemmer seg for vaksinen eller ikke. For eksempel: 1. Vaksinen har potensielt betydelig fremtidig gevinst, men har usikker effekt på overlevelse og livskvalitet, og er ressurskrevende. 2. Vaksinen blir gitt friske mennesker, noe som påkaller spesiell aktsomhet, særlig når kunnskap om virkninger og bivirkninger er usikre. 3. Å gi god informasjon i forbindelse med vaksinen er særdeles viktig og vanskelig, og utfordrer retten til selvbestemmelse dersom de det gjelder, ikke forstår innhold og omfang av vaksinasjonen. 4. Vaksine av barn reiser grunnleggende spørsmål om samtykke.

– Dette er viktige spørsmål som må diskuteres, og som bør komme fram i den offentlige begrunnelsen for å innføre eller ikke innføre HPV-vaksine, sier forsker Bjørn Hofmann ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

I dag er vaksinen tilgjengelig for den som vil betale selv. Prisen ligger på rundt 1250 kroner pr. dose, og man trenger tre doser fordelt over noen måneder.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Siste fra Helse

Influensaen er på vei

Har du feber, sår hals og vondt i kroppen, bør du holde deg hjemme.

Over 300 fikk ny nyre i fjor

73 pasienter fikk nyren fra en person som sto dem nær. 30 fikk nytt hjerte transplantert.

- Norske leger gir aktiv dødshjelp allerede

Legen må kunne legge en dødelig dose piller på nattbordet til en pasient som har mindre enn et år igjen å leve, mener britisk utvalg. Norsk lege ber norske myndigheter gå enda lengre.

Ernæringsekspert mener at barn ikke trenger skolemelk

– Vi ville fått bedre læring og mer ro i klassene hvis elevene hadde spist bedre mat.Det er pinlig at vi ikke tar oss råd til skikkelig skolemat i Norge. Norske barn fortjener varm, næringsrik lunsj. Vi er ofte mindre nøye på maten vi gir ungene enn maten vi forer hunden med, sier Berit Nordstrand.

Kommuner sparerpå å leie hos naboen

I stedet for å måtte punge ut med 4000 kroner natta for en utskrivingsklar pasient på sykehuset, slipper fire ryfylkeskommuner med 1800 kroner ved å leie sykehjemsplass hos naboen.

På forsiden nå

Siste saker

Mest lest

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Siste fra fevennen

Siste fra aftenposten

Siste fra aftenbladet