Med andre ord en astronomisk pangstart på det nye året, står det å lese i himmelkalenderen. com som er et nettsted for astronomi og alt det spennende som finnes i himmelrommet.
Og på Nærbø kommer Hans Levi Alnes garantert til å stå med nesen i været og kikke opp mot himmelranda. Han er nemlig leder i Stavanger Astronomiske Forening.
Lysende sandkort
– Alnes, hva kan vi egentlig forvente å se kommende tirsdag?
– Hvis det er klarvær, kan man se ekstra mange stjerneskudd eller lysglimtene idet meteorer fra meteorsvermen Kvadrantidene kommer inn i jordatmosfæren og brenner opp.
– Hvor store er egentlig disse meteorene?
– De er ikke større enn et sandkorn, men de forårsaker et voldsomt lysglimt idet de kommer farende inn med en fart på opptil 70 kilometer i sekundet. Er det skikkelig klarvær, kan man være så heldig å se opptil 9–10 meteorer i slengen eller enda mer, sier Alnes. Han forklarer at det er restene av en komet vi ser. Når en komet kommer for nær sola, går den i oppløsning, Det oppstår da nærmest en støveksplosjon, og det er dette støvet, eller kosmiske partikler som det heter på astronomi-språket, vi mennesker ser fra bakkenivået idet de kommer ramlende inn i jordatmosfæren vår. Det er mulig å observere disse meteorene allerede fra 1. januar, men de vil være på sitt sterkeste 4. januar.
120 synlige meteorer i timen
Og nettstedet himmelkalenderen. com skriver at under en mørk stjernehimmel, langt unna lysforurensing, er det forventet å kunne se rundt 50 meteorer i timen, muligens opp mot 120 eller flere, under det skarpe maksimumet på kun noen få timer natt til 4. januar. Beste tips basert på diverse “meteormeldinger” på internett, er mellom klokka 02.00 og morgengry, men maksimum kan inntreffe noen timer før eller etter. Radianten kommer dog ikke skikkelig opp på himmelen før rundt midnatt.
Opphavet til meteorsvermen Kvadrantidene, var ikke kjent før i desember 2003 da en forsker ved NASA fant bevis for at svermen skyldes støv og partikler fra et objekt kalt 2003 EH1. Det er klassifisert som en asteroide, men mange tror det er en utdødd komet.
Delvis solformørkelsen
Om morgenen, tirsdag 4. januar 2011, glir månen inn mellom jorda og sola og forårsaker en delvis solformørkelse. Formørkelsen starter før sola står opp her til lands, og det er bare Sør- og Midt-Norge som får se den delvis formørkede sola lavt på sørøsthimmelen.
Solformørkelsen starter før sola står opp her i Norge. Den er maksimal klokka 09.35 i Oslo og klokka 09.40 i Trondheim.. Da dekker månen omtrent 78 % av solskivas areal. Begivenheten er over ca. klokka 10.57.
Nordlendingene trenger ikke være lei seg for at de går glipp av formørkelsen. I juni kommer nemlig en ny delvis solformørkelse, denne gangen seint på kvelden, og da er det bare nordlendingene som har sol, trøster nettstedet.
Himmelkikkerne i Stavanger
Hver eneste onsdag setter medlemmene i Stavanger Astronomiske Forening hverandre stevne på Byhaugen. Hvis det er klarvær, rigger de opp teleskopene sine og fokuserer på himmelhvelvet.
– Vi møtes klokka 19.00 og det er fritt fram for alle interesserte å stikke innom oss på Byhaugkafeen. Og en gang i måneden har vi foredrag om spennende himmelting, sier lederen, Hans Levi Alnes.
Kommentarer