• "Bufetats omsorgstiltak til barn og unge som trenger det, er ikke alltid gode nok," skriver barnevernsjef i Time, Else Karin Bukkøy.

    FOTO: Lars Idar Waage

Barnevern:

Bufetat - et flerhodet troll

Det er det kommunale barnevernet som faktisk tar beslutningene i forhold til barnet og familien, og som nå blir skviset mer og mer etter at statlige Bufetat ble etablert.

Kommentar: Jeg har arbeidet i kommunalt barnevern siden 2004. Like lenge har Bufetat (Barne- og ungdoms- og familieetaten) eksistert, en statlig drevet etat. I starten erfarte det kommunale barnevernet at Bufetat utførte oppgavene sine på en spennende og positiv måte. En gang i måneden kom to representanter fra Bufetat til det kommunale barnevernet, deltok på barnevernmøter, hørte på saksbehandlerne som presenterte komplekse barnevernssaker, kommenterte, gav innspill og var på tilbudssiden med tiltak.

Bufetat sitter som overkikador og skaper mindreverdsfølelse, irritasjon og sinne hos de kommunalt barnevernansatte

Etter et år endret dette seg. Nå presenterte representantene for Bufetat noe nytt. Nå skulle det kommunale barnevernet selv administrere kostnadskrevende tiltak, mot at Bufetat overførte midler etter søknad. Saksbehandlerne i det kommunale barnevernet satt nå og administrerte krevende tiltak som tidligere kunne bestilles gjennom Bufetat. I tillegg skulle det rapporteres detaljert regnskap til Bufetat. Det kom ikke flere stillinger til det kommunale barnevernet. De nye oppgavene kom på toppen av en allerede sterkt presset arbeidshverdag. I denne tiden ble saksbehandlerne i det kommunale barnevernet utfordret av Bufetat til å søke i eget nettverk etter fosterhjem. Som om ikke saksbehandlerne hadde nok barnevern på arbeid om de ikke også skulle ha det i venneflokken på fritid.

I 2006 skjønte det kommunale barnevernet at Bufetats motiv var å redusere egne kostnader. Merarbeid ble overført til det kommunale barnevernet. Trollets første hode viste seg: Økonomihodet til Bufetat. Økonomihodet vokste seg gjennom årene helt til det utløste behovet for en Tvisteløsningsnemnd i økonomiske tvistesaker mellom norske kommuner og Bufetat, med oppstart 2010. Hva koster ikke dette?

Trollets andre hode handler om profesjonsstriden mellom Bufetat og det kommunale barnevernet. Bufetat sendte ut blanke fargerike brosjyrer til det kommunale barnevernet med invitasjon til ansatte der, om å søke arbeid i Bufetat. De lokket med gode betingelser, høyere lønn og mulighet for spesialisering. Bufetat har monopol på evidensbaserte (forskningsbaserte) tiltak som MST (multisystemisk terapi) og FFT (funksjonell familieterapi). Det er vanskelig å forstå hvorfor de har dette monopolet. Det er også vanskelig å forstå at barnevernarbeiderne i kommunen skal ha dårligere lønn enn barnevernarbeiderne i Bufetat, når det er det kommunale barnevernet som har ansvaret for undersøkelser, vedtak og tiltak for alle barn i barnevernet. Det er de ansatte i det kommunale barnevernet som må bære bevisbyrden og stå til rette i barnevernssakene som prøves for fylkesnemnd og tingrett. Mange av de mest erfarne barnevernansatte byttet arbeidsgiver gjennom årene fra 2004 til i dag i 2011, fra det kommunale barnevernet til Bufetat. Konsekvensen ble at det kommunale barnevernet mistet flere av sine mest erfarne barnevernansatte. En fikk tanker om et A-lag og et B-lag. A-laget utviklet seg til et vanvittig byråkrati. B-laget måtte klare seg med de samme antall saksbehandlere som tidligere. Ingen statlige øremerkede overføringer til nye stillinger kom til det kommunale barnevernet, før i 2011. Midlene til nye stillinger kom i siste liten til et utmattet kommunalt barnevern. Det må komme flere stillinger, og det haster.

Det er det kommunale barnevernet som faktisk tar beslutningene i forhold til barnet og familien, og som nå blir skviset mer og mer etter at Bufetat ble etablert. B-laget erfarte gjennom årene en snikende underliggende mistillit som A-laget prøvde å skjule. B-laget er i ferd med å miste sin autonomi fordi det kommunale barnevernets fag- og erfaringskunnskap blir dratt i tvil. Dette skjer ved at Bufetat kommer med sine velmenende råd etter at det kommunale barnevernet har arbeidet med en sak i månedsvis. Arbeidet og beslutningene som er tatt i det kommunale barnevernet blir galant oversett og det kommunale barnevernet må stå til rette overfor Bufetat sine representanter. Bufetat sitter som overkikador og skaper mindreverdsfølelse, irritasjon og sinne hos de kommunalt barnevernansatte, som har følt sakens kompleksitet på kroppen.

Disse prosessene, som er energitappende, synliggjør trollets tredje hode: Resurssløseriet til Bufetat. Et vanvittig resurssløseri. Jeg har deltatt i møter i enkeltsaker i det kommunale barnevernet der tre-fire ansatte fra Bufetat-byråkratiet sitter. Veldig ofte handler disse sakene om økonomi. Det er saksbehandleren i det kommunale barnevernet som må skrive referat fra møtene. Hva koster ikke slike møter?

Samtidig som Bufetat siden 2004 har utvidet sitt byråkrati, har utviklingen i det kommunale barnevernet stått mer eller mindre i stampe. Det kommunale barnevernet har hatt mer enn nok med å klare og holde lovpålagte frister for undersøkelser, vedtak og tiltak, der rapportering til Fylkesmannen skal skje hver tredje måned. Først i år kom litt statlige øremerkede midler til stillinger til det kommunale barnevernet. Nylig ble det lagt frem en rapport fra et Barnevernpanel med Helen Bjørnøy i spissen, oppnevnt av barneminister Audun Lysbakken. Rapporten skisserer at det kommunale barnevernet må styrkes. Dette blir en politisk sak i Norge i 2012.

Likevel holder Bufetat på med sitt. De inviterer barnevernsjefene i det kommunale barnevernet til dialogkonferanse, der de i forkant spør barnevernsjefene om de er fornøyd med samarbeidet med Bufetat. Parallelt med dette sender de avtaler om samarbeid mellom seg og det kommunale barnevernet til rådmennene for undertegning, og da blir jeg forvirret. Det ble akkurat dette siste som førte til at Bufetat brått stod frem som et flerhodet troll for meg. Alt er jo snudd på hodet. Det er jo det kommunale barnevernet, eventuelt rådmenn, som skal invitere til dialogkonferanser. Det er det kommunale barnevernet som ber om tiltak fra Bufetat. Det er Bufetat som skal sørve det kommunale barnevernet med mange nok fosterhjem, beredskapshjem og gode forutsigbare institusjonsplasser, samt gi god nok og kontinuerlig veiledning og oppfølging av fosterhjem. Omsorgstiltakene til barn og unge som trenger det, er ikke alltid gode nok. Akkurat dette siste er svært alvorlig. I det kommunale barnevernet, der beslutningene om omsorgstiltak tas, kan det være usikkerhet om tiltakene fra Bufetat er gode nok. Barnets beste er alltid sentralt her.

Slik oppdages trollets fjerde hode. Mandatet: Hvilket mandat har Bufetat? Jeg satt nylig i Fylkesnemnda for barnevern i tre dager. Et vitne fra Bufetat fortalte blant annet i nemnda at hans oppgave var å øke kompetansen hos det kommunale barnevernet, samt veilede de ansatte barnevernsarbeidere! Jeg, som trodde at de som arbeidet i det kommunale barnevernet fikk øket sin kompetanse gjennom høyskoler og universiteter i relasjon til praksisfeltet, ble undrende.

Tenk om vi hadde slått resursene sammen, at alle arbeider barnevern på samme nivå i Norge. Tenk på all den fagkunnskapen som ligger hos barnevernarbeiderne i det kommunale barnevernet og i Bufetat. Tenk da hvilken effektivitet og styrking det vanskelige barnevernet kunne fått, og tenk på det vi kunne spart av økonomiske midler i Norge. Oslo har ikke Bufetat. Hvorfor resten av landet har et barnevern delt i to nivå, forstår jeg ikke.

Les også

Siste fra Meninger

Relaterte bilder

Siste nytt

Siste 100 saker