• DDT ble gravd ned i jorden over hele verden da insektmiddelets miljøeffekter ble kjent, etter at Rachel Carson først slo alarm. Her representanter for Hviterusslands beredskapdepartement, som i fjor samlet 950 tonn DDT fra ett slikt depot for å sende til gjenvinning i Tyskand.

    FOTO: Scanpix

5. juni – Verdens miljøverndag:

En modig stemme, stadig aktuell

Rachel Carson – den moderne miljøbevegelsens mot – sto alene mot myndighetene, landbruket og kjemiindustrien i USA, men vant fram. Giftstoffet DDT ble forbudt.

Hysterisk kvinnfolk. Kommunist. Sabotør. Dette var bare noen av beskyldningene som haglet mot Rachel Carson etter at hun advarte mot uvettig bruk av sprøytegifter i en artikkelserie i The New Yorker for akkurat 50 år siden. I 1999 listet Time Magazine henne opp blant det 20. århundrets 100 viktigste personer i verden, og hun regnes som den moderne miljøbevegelsens mor.

Artiklene hun skrev i 1962 ble til bok. "Silent Spring" kom ut i USA i september samme år (på norsk i 1962, "Den tause våren"). Den er en fagbok om den omfattende og ukritiske DDT-sprøytingen som foregikk i USA på denne tiden, og følgene dette ville kunne få for naturen og for menneskene. Med sitt klare, faglige og samtidig poetiske og emosjonelle språk klarte Carson å fange interessen hos folk flest. De kunne forstå og forholde seg til det de leste.

Marinbiologen Rachel Carson tok fatt på å endre verden, og fikk gjort svært mye.

Marinbiologen Rachel Carson tok fatt på å endre verden, og fikk gjort svært mye.

FOTO: Linda Lear Center for Special Collections & Archives, Connecticut College

"Det var en underlig stillhet. Fuglene, for eksempel – hvor var de blitt av? Mange snakket om dem, forvirret og rådville... Det var en vår uten stemmer... Bare stillhet lå over åkrer og skoger og myrer."

Utstrakt bruk

DDT var blitt brukt i stor stil under annen verdenskrig – blant annet ble undertøyet til soldater i tropiske strøk sprayet for å drepe mygg, lus og andre insekter. Vidundermiddelet ble flittig brukt også etter krigen: i stor skala ble det sprayet fra fly over åkrer og frukttrær i mange land, uten å skåne verken kjøkkenhager eller klesvask, og reklameannonser viste husmødre som strødde det hvite pulveret på maur som kom inn på kjøkkenet.

Her lokalt kjenner vi bildene av "Lusakånå" som sprayer DDT på barnas hår mot hodelus.

Påviste alvorlige skadevirkninger

Så kom Rachel Carson og ødela festen. Hun kritiserte bruken av kjemikalier som man ikke til fulle ante konsekvensene av. Økt hyppighet av kreft, resistente insekter som bare ville kreve nye og sterkere gifter, opphopning i næringskjeden og dermed en videreføring av giftstoffene til ennå ufødte generasjoner var noen av farene hun påpekte. Det kom meldinger om at dyr som drakk vann i områder som var blitt sprayet, døde i løpet av kort tid. Barn ble syke. Bestandene av mange fuglearter gikk faretruende ned – blant dem selve nasjonalsymbolet i USA, den hvithodete ørnen. Carson så det som sin plikt å si fra.

Flere populærvitenskapelige bøker

Hun var blitt født i Springdale i Pennsylvania i 1907, og hadde studert litteratur og engelsk språk på 1920-tallet. Men hun ble etter hvert så fascinert av naturfagene at hun byttet over til marinbiologi, og i 1932 tok hun magistergrad i zoologi. I mange år var hun ansatt i det amerikanske fiskeridirektoratet, blant annet med ansvar for alle fagpublikasjoner. At hun var en utmerket skribent, hadde vist seg allerede da hun som 10-åring fikk en pris for en tekst i St. Nicholas Magazine for barn, hvor også kjente barnebokforfattere bidro.

I havnebassenget i Stavanger er det store mengder tungt nedbrytbare miljøgifter etter tidligere tiders industriaktivitet.

Før "Den tause våren" kom ut, hadde hun gitt ut flere bøker, blant annet om livet i havet og om barns undring over naturen. Hun var allerede en kjent og prisbelønt forfatter da hun skrev den epokegjørende boken; beskjeden som person, men med en skarp penn og kompromissløs i sine krav til kvalitet, sannhet og fakta.

"Skjønnheten i den levende verden jeg prøvde å redde har alltid vært fremst i min bevissthet – den, og sinne over de tankeløse, bestialske ting som ble gjort. Jeg har følt meg bundet av en hellig plikt til å gjøre hva jeg kunne – hvis jeg ikke i det minste prøvde å gjøre noe, ville jeg aldri kunne bli lykkelig i naturen igjen. Men nå kan jeg tro at jeg i det minste har vært til litt hjelp."

Presidenten sendte en kommisjon etter henne

Det ble ramaskrik. Naturligvis. Ikke bare kjemiindustrien, men også landbruksorganisasjoner, mediene og til og med den amerikanske legeforeningen vendte seg mot Rachel Carson. Hun ble beskyldt for at mange flere ville dø av malaria uten DDT.

President Kennedy nedsatte en kommisjon som skulle undersøke sannhetsgehalten i Carsons påstander om skadevirkningene av DDT, og hun måtte møte på høringer i Kongressen. Her talte hun modig om menneskenes og naturens sårbarhet, og hun krevde en ny politikk for å beskytte helse og miljø.

"Mennesket er en del av naturen, og dets krig mot naturen er uvegerlig også en krig mot seg selv."

Kommisjonen ga henne medhold i at DDT kunne skade miljøet og faunaen, men ikke i at stoffet hadde negative helseeffekter på mennesker. Likevel kom det for en dag at landbruksmyndighetene ikke hadde uavhengige tester, kun industriens egen forskning, å støtte seg på. I 1969 ble DDT forbudt i USA, og etter hvert i andre land. Dette rakk dessverre ikke Rachel Carson å oppleve – hun døde av kreft i 1964.

Gamle synder forsvinner ikke

I dag vet vi mer om miljøgifter enn man gjorde på 1960-tallet. Vi vet at mange av dem ikke brytes ned i naturen. Noen er direkte giftige, noen virker på arvematerialet, nervesystemet eller de tar hormonenes plass i kroppen og forkludrer de naturlige funksjonene. Dårligere sædkvalitet hos menn, tvekjønnethet hos isbjørn, allergier, hyperaktivitet, nedsatt intelligens og kreft settes i stor grad i forbindelse med kjemikalier i omgivelsene våre. En del "versting"-stoffer er ikke lenger i bruk, blant annet takket være Rachel Carson.

Men vi sitter igjen med ryddearbeidet etter gamle miljøsynder. I havnebassenget i Stavanger er det store mengder tungt nedbrytbare miljøgifter etter tidligere tiders industriaktivitet, stoffer som blant annet gjør det utilrådelig å spise torskelever og blåskjell fra dette området. I hverdagen vår er vi omgitt av kjemikalier som i større eller mindre grad virker inn på miljøet, og ofte på helsen vår.

Miljøgifter finnes over hele kloden. Grønlands befolkning regnes å ha verdens høyeste konsentrasjoner i kroppene sine. En minister derfra fortalte meg en gang at kvinnene av den grunn ble frarådet å amme barna sine!

Cocktail-effekten

Den svenske journalisten Stefan Jarl lagde tv-filmen "Underkastelsen", som nylig ble vist på NRK2. Han fikk påvist mer enn 70 ulike kjemikalier i sitt eget blod – og det uten "finregning". Det forskes nå mer og mer på coctail-effekten av de ulike stoffene - altså hvordan de virker når de opptrer sammen. Ofte er effekten mangfoldige ganger sterkere enn av hvert stoff for seg. Klima- og forurensningsdirektoratet, Klif, opprettet for et par år siden nettstedet www.erdetfarlig.no, for å hjelpe forbrukerne å orientere seg i vellet av kjemikalier som finnes i klærne, maten, hygieneproduktene, møblene og maskinene våre. Å unngå verstingstoffene i hverdagen krever en del kunnskap og bevisste valg, for eksempel av miljømerkede varer.

Det nytter!

I dag markeres Verdens miljøverndag over hele kloden, 40 år etter at den ble innstiftet av FNs miljøprogram (UNEP). Hva har vi å lære av miljøbevegelsens mor, Rachel Carson, på en slik dag? Framfor alt at engasjerte mennesker faktisk kan gjøre en forskjell. Mer enn noensinne trenger vi modige mennesker som søker sannheten, står opp for den, og som ikke lar seg kue av trusler eller latterliggjøring.

Antropologen Margaret Mead sa det slik: "Tvil aldri på at en liten gruppe bevisste mennesker kan forandre verden. De er de eneste som har gjort det."

Rachel Carson har vist oss at det er mulig.

Les også

Siste fra Meninger

Kilder

Carson, Rachel: "Silent Spring". New York 1962, med forord av Al Gore 1994

Tidsskriftet Naturfag 1/2012, utgitt av Naturfagsenteret, Oslo.

Nytt fra kloden (Arne Storrønningens blogg om klima, miljø og bærekraftig utvikling).

Wikipedia (engelsk): Rachel Carson.

Wikipedia (norsk): Miljøgifter.

Er det farlig? Klima- og forurensningsdirektoratets informasjonsside om farlige stoffer i forbukerprodukter.

The Guardian: Rachel Carson and the legacy of Silent Spring.

Nettside for Rachel Carson (The Life and Legacy of Rachel Carson).

Rachel Carson-prisen.

Siste nytt

Siste 100 saker