Faglige feilslutninger fra Farmen

I en kronikk i Stavanger Aftenblad 5. januar argumenterer daglig leder i Gena, Ragne Farmen, for at politi og påtalemyndighet også bør benytte private laboratorier ved undersøkelse av biologiske spor i straffesaker. Under overskriften «Tvilsom DNA-reklame» i samme avis 7. januar påpeker statssekretær Terje Moland Pedersen i Justisdepartementet at Farmen nå velger å så tvil om kvaliteten ved Folkehelseinstituttets (FHIs) tjenester, ettersom tidsbruken ved DNA-analyser ikke lenger er et problem.

Tidsbruken

Farmen har gjentatte ganger hevdet at hennes laboratorium kan gjøre DNA-analyser for politiet raskere enn Folkehelseinstituttet. Som Moland Pedersen helt korrekt nevner, tar det bare noen få dager å gjøre selve DNA-analysen, noe som selvsagt også gjelder ved vårt laboratorium. Tidsbruken i en sak er imidlertid ikke bare knyttet til DNA-analysen av en sporprøve. Arbeidet med å beskrive innsendt materiale, for eksempel i form av klesplagg, undersøke det med hensyn på eventuell forekomst av biologisk materiale og deretter karakterisere dette, er tidkrevende. En enkelt sak kan inneholde alt fra én til opptil flere hundre sporprøver, i tillegg til referanseprøver fra impliserte personer. I løpet av etterforskningen kan politiet også sende inn ytterligere materiale, slik at spor- og referanseprøver mottas i flere omganger og på ulike tidspunkter. Det er heller ikke uvanlig at impliserte i saken endrer forklaring under etterforskningens gang, med den følge at problemstillingen endres. Alt dette kan medføre nye vurderinger og nye analyser, eventuelt også tilleggsanalyser. Derfor kan det gå lang tid før en sak arkiveres som avsluttet, men det betyr ikke at det har tatt så lang tid å gjennomføre DNA-analysene som Farmen viser til.

Kvaliteten

Hva så med kvaliteten? Farmen hevder at hennes laboratorium har fått fram DNA-profiler i saker der vi ikke har kunnet påvise DNA i spormateriale. Vi vet ikke hvilke saker hun viser til, og har således ingen mulighet for å ta stilling til denne påstanden. Vi utfører alltid analysene etter de metoder som er vanlige å bruke i strafferettspleien internasjonalt. Farmen har i andre sammenhenger gitt uttrykk for at det mulig å oppnå resultater fra prøver med svært lite cellemateriale, ved å benytte analysebetingelser der følsomheten er betydelig økt. Grunnlaget for denne type analyse kan være så lite som en enkeltcelle. Utfordringen er at denne cellen ikke nødvendigvis har noe med den kriminelle handlingen å gjøre, og resultatet kan i verste fall bli villedet etterforskning og en dom på feil grunnlag.

Farmen refererer til 20 saker som ifølge media ikke har gitt resultater. Hun antyder at dette kan ha med forhold ved Folkehelseinstituttets laboratorium å gjøre. Vi antar at dette dreier seg om fjorårets overfallsvoldtekter i Oslo. De korrekte tall for disse sakene er som følger: Det ble sendt inn materiale for analyse hos oss i 23 av totalt 55 slike saker. I 8 av disse 23 sakene ble det ikke påvist tilstrekkelig cellemateriale for DNA-analyse. Det er imidlertid en kjensgjerning at det i slike saker ikke alltid er biologisk materiale, eller at dette ikke lar seg påvise.

Second opinion

Å presentere en såkalt «second opinion», i betydningen å gjøre nye analyser, er svært ofte ikke mulig i disse sakene fordi prøvematerialet er «brukt opp» ved første forsøk. Når «second opinion» benyttes i andre land, er det derfor vanligvis ikke i betydningen av å gjøre undersøkelsene på nytt, men å gjennomgå saksdokumentene fra den som først gjorde undersøkelsene. Norge har imidlertid en uavhengig offentlig instans, Den rettsmedisinske kommisjon, som kvalitetssikrer alle rettsmedisinske erklæringer. Dette reduserer antakelig behovet for «second opinion» i våre rettssaler.

Da DNA ble tatt i bruk som bevis i straffesaker på 1980-tallet, ble det etablert europeiske samarbeidsgrupper for å utvikle de beste mulige rutinene. Avdeling for biologiske spor ved Folkehelseinstituttet (inntil 1.6.2011 Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo), har vært medlem av disse gruppene siden oppstarten, og har til enhver tid fulgt de anbefalte faglige retningslinjer.

Internasjonalt nettverk

I tillegg er vårt arbeid med sporundersøkelser akkreditert, og vi deltar regelmessig i internasjonale kvalitetstester med meget godt resultat. Vi holder med andre ord samme standard som laboratorier det er naturlig å sammenlikne seg med. Vi driver også aktiv forskning på fagområdet og deltar med dette i et større internasjonalt nettverk, et såkalt «network of excellence», finansiert av EU.

Det er viktig med faglige diskusjoner, for eksempel om hvordan en undersøkelse skal utføres for best mulig å belyse den straffbare handlingen - samtidig som rettssikkerheten ivaretas. Men å vurdere kvaliteten på denne type høyspesialisert arbeid krever imidlertid inngående kjennskap til virksomheten, inklusive dens interne rutiner. Folkehelseinstituttet har høy bevissthet om betydningen av de biologiske sporundersøkelser og DNA-analyser vi gjennomfører, og gjør til enhver tid vårt ytterste for å oppnå den ypperste kvalitet.