Hanne Nabintu Herland er misfornøyd med at media setter søkelyset på behandlingen av homofile i konservative, kristne miljøer, og kommer til konklusjonen at man da heller får dra debatten ned på et lavmål.
Med et sammensurium av beskyldninger mot Arnfinn Nordbø, som nylig ga ut boka Betre død enn homofil?, prøver hun i Stavanger Aftenblad 30. april å forklare hva hun synes om behandlingen de konservative, kristne miljøene får. Hun har tilsynelatende ingen gode argumenter og bruker da det klassiske retoriske grepet å ta mannen i stedet for ballen. Ved å sverte Nordbø, prøver hun å få fokus bort fra det saken egentlig handler om.
Søndag 26. april møtte 650 mennesker opp i St. Petri kirke for å høre Arnfinn debattere med blant andre Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). NLM har tatt avstand fra den hetsen som ble Arnfinn til del da han kom ut av skapet, og fortjener ros for at de stilte i debatten.
Dette har tydeligvis gått Nabintu Herland hus forbi.
Hun mener bedehuskristne utsettes for nådeløse represalier som minner mistenkelig om frihetsinnskrenkende forhold i totalitære samfunn. Omtrent som de represaliene homofile har blitt utsatt for i hundrevis av år, altså.
Uten Nordbøs innsats hadde aldri NLM måttet møte til debatt om et så viktig tema. Slik jeg opplevde Øystein Sunde Pedersen fra NLM under debatten i St. Petrikirken, så er misjonssambandet villige til dialog med de homofiles organisasjoner. Vi kommer neppe til å bli enige om sak, men jeg opplever en vilje til gjensidig respekt.
I motsetning til Nabintu Herland, som kaller Arnfinn Nordbøs bokutgivelse et velregissert pr-stunt og tidenes mest skruppelløse svertekampanje. Hun mener at Norges tusenårige kulturarv er grunn nok til å fortsette å nedvurdere homofile til annenrangs borgere. Snakk om hva slags svertekampanje det har vært gjennom tusen år.
Å stå frem som homofil, bør være et greit valg i Norge, mener Nabintu Herland. Hun har rett i at det bør være et greit valg i Norge, men det er ikke det. I en rapport fra Senter for atferdsforskning i Stavanger viser det seg at 48 prosent av homofile tiendeklassinger i Norge blir mobbet. Rundt 40 prosent av homofile og lesbiske arbeidstakere i Norge velger å tie om sin legning på arbeidsplassen. I april i år ble en ung mann påtent fordi han var homofil. Ei jente ble banket opp i Oslo fordi hun var lesbisk. Slik kunne jeg fortsatt, men da inntar jeg vel den klassiske offerrollen som Nabintu Herland også anklager Nordbø for, etter å ha møtt ham i debatt på Tabloid på TV2. I samme program skrøt pastor Jan Åge Torp av Nordbøs omtale av sine foreldre. Det samme har Nordbø påpekt i alle intervjuer i media: Han er glad i sine foreldre, de er flotte mennesker, men de har et motsatt syn på homofil kjærlighet. Dette velger Nabintu Herland glatt å overse, og velger heller en kompromissløs, konfliktsøkende holdning.
Heldigvis har de fleste seriøse debattantene en mer nyansert og løsningsorientert innstilling enn Nabintu Herland. Arnfinn Nordbø har med sin bok sådd en spire til debatt i bedehus-miljøet og har gjort det lettere for unge mennesker å stå frem med sin legning. NLM har slik jeg ser det forstått at en må gjøre noe med språkbruken i forhold til homofili. I et demokrati har alle rett til en egen mening, men et anstendig demokrati ydmyker ikke sine borgere, for å sitere en spansk statsmann. I denne saken er det bare Hanne Nabintu Herland som ydmyker seg selv med sine ynkelige angrep på Arnfinn Nordbø.
Kommentarer