Hva med barns psykiske helse?

KOMMENTAR: Stavanger kommunes barnehager står igjen overfor nye kutt i budsjettet. Vi har sett en generell, uheldig utvikling i landets barnehager de siste årene. Fokuset har først og fremst vært på full barnehagedekning og effektivisering, mens det har vært taust rundt barnets psykososiale miljø og psykiske helse.

Mye tyder på at kunnskap om tilknytning er i ferd med å forsvinne fra mange barnehager.

Ansvaret for barnehagene ble flyttet fra Barne- og Familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet i 2006. Barnehagen er nå definert som et trinn på vår livslange utdannings- og læringsprosess. Barnehagens egen og viktige verdi i forhold til at omsorg, lek, og læring må være likeverdige deler av barns barnehagehverdag, tapes av syne. Viktige sider ved barnet som avhengighet, sårbarhet, umodenhet, impulsivitet, og lekelyst nevnes lite. Resultatet blir et redusert syn på barn når de bare beskrives som overveiende kompetente, kunnskapstørste og lærelystne. Spørsmålet blir hvorfor det fra kommunalt hold ikke understrekes hvilket viktig ansvar barnehagen også har i forhold til å ivareta barns psykiske helse.

Trygg base

De fleste barn har gode og nære bånd til foreldrene sine. De opplever foreldrene og hjemmet som den «trygge base» – et omdreiningspunkt for trivsel, utforskning og læring (Bowlby 1988). Den trygge base er limet som holder barnas personlighetsutvikling intakt gjennom foreldrenes forståelse og gjensvar på barnets behov, tanker og følelser. Når barna blir utrygge, trøtte eller lei seg, vet de fleste barn at de med sikkerhet kan søke tilbake til den trygge basen for trøst, oppmuntring, beroligelse eller hjelp. Flesteparten utvikler det som kalles «trygg tilknytning», som henger sammen med den emosjonelle kvaliteten og påliteligheten som oppleves i det samspillet som utvikles mellom barn og foreldre. Men førskolebarn kan ikke leve hele barnehagedagen på den trygghet de har til sine foreldre.

Overgangen fra hjem til barnehage, og det å skulle skilles fra foreldrene for kortere og lengre tid er en stor utfordring. Den begynnende utviklingen av personlighet og selvstendighet rokkes ved og kan stoppe opp. Det er viktig at de voksne hjelper barna i denne overgangen. Men dette krever kunnskap og respekt for det enkelte barns subjektive opplevelse av hva som gir trygghet og trivsel. Barns opplevelse av å bli forlatt i fremmede omgivelser, utløser sterke følelser og påvirker barnets psykiske balanse. Protest og gråt er tilknytningsatferd som signaliserer dette, og viser de sterke båndene de har til foreldrene. Betydningen av å utvikle sekundære tilknytningsforhold til en primærkontakt i barnehagen blir derfor en viktig beskyttelse for barna. Blir barns følelser møtt med forståelse og innlevelse, vil det ha en positiv innvirkning på det videre barnhageoppholdet.

Kunnskapsløst

Mye tyder på at primærkontaktordningen ikke fungerer etter sitt opprinnelige formål, og at kunnskap om tilknytning er i ferd med å forsvinne fra mange barnehager. Kunnskapsløst argumenteres det for at barna må bli like trygge på alle de voksne i barnehagen. Dette baserer seg på dårlig forståelse av små barns livsviktige behov for å etablere en nær relasjon til en betydningsfull voksen i foreldrenes fravær.

Den internasjonale småbarnsforskningen viser at gode og pålitelige relasjoner er den kvalitetsfaktoren som betyr mest for små barns psykiske helse og dermed trivsel og læring i barnehagen. Det understrekes at læring og utvikling er avhengig av trygge tilknytningsrelasjoner, eksempelvis til et stabilt og følelsesmessig tilgjengelig barnehagepersonell (Fonagy et. al 2007). Barns mulighet til å utvikle gode tilknytningsforhold både hjemme og i barnehagen forebygger sykdom i form av mindre stress og dermed mindre utskillelse av kortisol i kroppen. Kortisol reduserer både produksjonen av immunceller i kroppen og påvirker negativt viktige hjernestrukturer som for eksempel hukommelsessenteret. Tilknytning ses og på som en sentral årsaksforklaring i utviklingen av mange psykiske lidelser. Fokus på tilknytning i barnehagen kan forebygge psykisk sykdom og motorisk urolige barn. Spørsmål omkring tilknytning og fokus på barnets barnehagehverdag er blitt et viktig fokus i møte med barn og familier som henvises til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.

Taper terreng

Vi vet at faglig veiledning som en del av den interne opplæring av personalet ikke prioriteres på grunn av travelhet og lav pedagogtetthet (Abrahamsen 2005). I tillegg ser vi at det å samle barna i store grupper er gunstig i forhold til barnehagens og kommunens driftutgifter. Dette begrunnes faglig, når det egentlig handler om økonomi, og er svært urovekkende. Barnehagens erfaring og kunnskap om barn taper terreng. Spørsmålet blir om ordføreren og politikerne er klar over hva som er i ferd med å skje i barnehagene med de økonomiske innsparinger de pålegger feltet. Dette sosiale eksperimentet har vi som samfunn ikke råd til å utsette våre barn for.

Gerd Abrahamsen, førsteamanuensis UiS, Elisabeth Førland, spesialpedagog, BUPA, Henning Melhus, psykologspesialist, BUPA