Jeg hadde egentlig tenkt å ligge unna ambulansesaken. Saken er for grumsete, for forvirrende, for svær og for frustrerende.
Her er en kort oppsummering av hendelsene i Sofienbergparken:
6. august ble Ali Farah (37) slått ned i Sofienbergparken i Oslo.
Ambulansefolkene nektet å ta ham med seg.
Kohinoor Nordberg, Ali Farahs kjæreste, tok ham med i taxi til legevakten.
Ali Farah ble fraktet til Ullevål sykehus, hvor han ble operert for hjerneblødning.
16. august ble Farah vekket opp fra koma.
I tillegg til hjerneblødning og brudd på hodeskallen, har Farah pådratt seg hjernehinnebetennelse.
Politiet har pågrepet gjerningsmannen. Han sitter nå i varetekt.
- Dette hadde aldri skjedd en hvit mann, sier Kohinoor Nordberg.
Liggende på bakken var en småbarnsfar som kom ut for blind vold etter å ha bedt en gruppe som spilte fotball ikke å sparke ballen mot familien hans. En av fotballspillerne ble sint, slo ned Ali Farah og stakk av.
Den blinde volden rammet en barnefamilie som tilbrakte en rolig fredag i parken. Skribent og artist Haddy N'jie beskriver i Dagbladet Sofienberg-tragedien som grums med full spredning: «Slike saker rokker ved fundamentet vårt. Svart eller hvit, vi vil gjerne tro at noen står klare til å hjelpe oss når vi trenger det. I Norge ringer vi ikke en fetter med bil eller en venn av familien når vi trenger medisinsk hjelp eller føler oss truet. Vi ringer ambulanse eller politi og forventer å bli hjulpet. Raskt. Vi regner med at systemet fungerer, at vi ikke blir ydmyket når vi ligger nede.»
Nå har det kommet fram at ambulansepersonell sjekker verstinglister for å vurdere om de skal tilkalle assistanse fra politiet. Personer som står på slike lister, har truet ambulansefolk på livet med våpen eller skarpe gjenstander.
Da saken først ble kjent, ymtet Ullevål sykehus frampå om at de to ambulansemennene mente at Ali Farah sto på en slik liste. Det viste seg å være en feiltakelse. De to ambulansesjåførene forteller også at de trodde han var beruset.
At de klarte å trekke denne konklusjonen, selv med to sykepleiere til stede som vitner til voldshandlingen, er meget uforsvarlig.
Og om han så hadde stått på denne verstinglisten, betyr det ikke at han ikke trengte medisinsk hjelp.
Personalet ankom Sofienbergparken med forutinntatte meninger om hva de skulle møte. Det er tilgivelig. Fordommer har vi alle.
Men de gikk over streken da de nektet å skifte perspektivet sitt, da de ble provosert av en blødende svart mann som tisset i buksa. De vurderte ikke denne handlingen som et symptom på hjernerystelse fra en mann som hadde blitt slått hardt ned i asfalten.
De mente at han bare var en beruset bråkmaker.
- Burde dere ikke ta ham med, spurte politimannen da ambulansepersonalet dro fra Sofienbergparken uten skadede Ali Farah.
«Han står jo oppreist, han dør ikke», var svaret.
Mitt spørsmål er: - Hvorfor kunne ikke ambulansepersonalet se den svarte familien for det den var: Sårbare mennesker som behøvde deres assistanse?
I stedet ble de møtt av hån: «Du tisser på meg, ditt svin. Ditt tog har gått.»
De to ambulansesjåførene som nektet å ta med Ali Farah er suspendert fra tjenesten inntil saken er gransket av fylkeslegen. Deres skjemmende oppførsel har svekket tilliten til ambulansepersonell i Oslo.
Fredag satt ledelsen på Ullevål universitetssykehus og ambulansepersonell i krisemøte om sjikane fra bilister i form av slengbemerkninger og stygge tegn.
Det er vesentlig at den rettferdige frustrasjonen om Alis behandling ikke rettes mot ambulansepersonellet generelt. Medisinske feil kan skje, feilvurderinger kan forekomme. Enn så lenge er ambulansepersonell bare mennesker. Men den massive ydmykelsen «svin», «tulling», «ditt tog har gått» er uforståelig.
Man hører ikke rasisme i ordelaget. Men man hører heller ikke rasisme i uttalesene: «Beklager, men stillingen er besatt.» «Beklager, men huset er solgt.» «Beklager, men leiligheten er allerede utleid.» «Beklager, jeg trodde du var hore.»
Dagbladet har fått innsyn i opplysninger fra den interne granskingen ved Ullevål universitetssykehus. Ifølge avisen har en av ambulansefolkene sagt at han føler de gjorde en god vurdering av pasienten, og at intet tilsa at mannen burde bli innlagt direkte på Ullevål. Selv etter å ha blitt konfrontert med Ali Farahs alvorlige tilstand lenge etter hendelsen, sier en av ambulansefolkene at han ikke ville ha handlet annerledes i saken. Han vil ikke under noen omstendighet beklage sin beslutning, ifølge Dagbladet.
Ambulansefolkenes opptreden er kritikkverdig. Det er skammelig at de to i ettertid er så hårdnakket.
Jeg er egentlig glad for at ingen har passet måten med sin kritikk om det som skjedde i Sofienbergparken.
Det er trøstende, endog mager trøst, at jeg ikke visste hva mer jeg kunne trekke ut fra saken da jeg satt meg ned for å skrive denne kommentaren.
Kommentarer