Hvor er dere, Filmkraft-eiere?

KOMMENTAR: Vi har i alle riktige fora forsøkt å si fra til Filmkrafts ledelse om at selskapet er ute av kurs, men blir ikke hørt. Vi håper nå å vekke eierne slik at vi i fremtiden får en profesjonell forvalter som har tillit i bransjen den skal bygge.

I skyggen av den avsporede diskusjonen om Filmkraft deler ledelsen nå bransjen inn i lojale og illojale filmarbeidere og selskap. Vi ser at enkelte da finner det strategisk å flagge sin tilhørighet. Følgende falt ut av en åpen munn og inn i Aftenbladet i helgen: «Vil man ha frukter av treet, må man også være villig til å vanne». Nå sildrer det. Det varmer nok Filmkrafts ledelse, men det stinker.

På tross av den risiko vi tar ved å kritisere et fond som burde være en viktig støttespiller, står vi fast ved at det er vår plikt å si fra når vi finner kritikkverdige forhold hos en offentlige forvalter.

10. november, tre dager etter Filmkrafts forrige styremøte, ble vi kontaktet av en bekymret Sverre Pedersen, styremedlem i Filmkraft og leder av Filmforbundet. Bak lukkede dører hadde styreleder Kristine Gramstad og avtroppende daglig leder Sjur Paulsen rettet et knallhardt angrep mot regionens filmbransje, spesielt mot Piraya Film. Gramstad og Paulsen pekte oss ut som initiativtakere og motor i det de klassifiserer som et “opprør”. Dette angivelige opprøret skal nå slås ned.

Videre kunngjorde de at Piraya snart flytter fra Stavanger, underforstått at Filmkraft ikke skal satse på oss, og at styret og eiere ikke behøver å høre på våre innspill. Påstandene er blank løgn, fabrikkert av styreleder og/eller daglig leder. De to har nå, ved effektivt å erklære krig mot en av regionens filmprodusenter, krysset en viktig grense.

Dessverre er ikke dette maktmisbruket enestående. Etter at 42 lokale filmarbeidere sendte et forsiktig og prinsipielt opprop til styre og eiere har Filmkraft systematisk diskreditert oss og forsøkt å så splid i bransjen de er satt til å foredle. Signalet er tydelig; ingen spørsmål skal stilles, og når vi ber om innsyn skal vi straffes.

Vi vet ikke hvor bredt løgnene er spredt, men vi registrerer at kulturstyrets politikere kort tid etterpå gikk imot Kulturbyfondets innstilling og vedtok å skjære kr.100 000 fra våre prosjekter uten nærmere begrunnelse.

Filmkraft eies av fylket og kommuner og forvalter offentlige kulturmidler: Formålet med Filmkraft Rogaland er å yte støtte til og/eller investere i kunstnerisk interessante produksjoner, som i tillegg fremmer utviklingen av Region Rogalands audiovisuelle bransje.

Piraya Film har de siste to årene gjennomført en rekke møter med Filmkraft for å diskutere fondets dårlige resultater og feilslåtte strategi i forhold til formålet. Selv om både ledelsen og politikerne later som om Filmkraft er en suksess kan ikke vi som ser skuespillet fra første rad applaudere. Nær 60 millioner er brukt, men filmmiljøet er ikke nevneverdig styrket. I alle møtene la vi frem en enkel oppfordring: Prioriteringene og virkemidlene må endres. Daglig leder var tydelig på at han tok dette på alvor og brakte det videre. Det hele var et narrespill. Døren var åpen, men ingen var hjemme.

28. september hadde vi det siste møtet med daglig leder. Vi (og flere med oss) var nysgjerrige på rekordtildelingen på 3 millioner til oslofilmen Flukt, spesielt hemmelighetskremmeriet gjorde oss urolig. Tildelingen brøt åpenbart med Filmkrafts formål; siden filmens manus ikke var vurdert, var ikke det kunstneriske vektlagt, og siden Filmkraft i realiteten verken stiller krav til bransjeuttelling eller omsetning i den lokale filmbransjen, er det ikke intensjonen å styrke denne. Flere lokale filmtjenester kunne vært involvert, men i stedet brukes hestetrener, snekkere, sjåfører og catering som bransjealibi.

Paulsen åpnet møtet med å stemple oss som illojale. Han fulgte opp med at vi ikke forsto rekkevidden av å kritisere ham, og kom med grove personkarakteristikker av filmarbeiderne som hadde undertegnet oppropet. Når vi ba om redegjørelse rundt Flukt var svaret at vi ikke forsto hva han holdt på med. Ett hovedformål var å redde Sirdal Høyfjellshotell og å imponere en ikke navngitt investor. Vi påpekte at det ikke var innenfor mandatet. Svaret var at det kom til å lønne seg på sikt, og at ingen måtte blande seg. Han var på dette tidspunktet så aggressiv og høylytt at vi valgte å avslutte møtet med uforrettet sak.

10. oktober ba vi derfor, i henhold til norsk lov, om innsyn i saksbehandlingen rundt tildelingen til Flukt. Innsynsretten er et viktig demokratisk virkemiddel. Loven er til for å sikre informasjons- og ytringsfrihet, tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten.

Vi forsto at dette kunne være upopulært, men trodde likevel det var fundamentalt uproblematisk siden vi ba om offentlig informasjon. Svaret fra Filmkraft var mangelfullt og urovekkende. Blant annet er postjournalen endret; i følge denne finnes det ikke skriftlig kommunikasjon mellom Filmkraft og produsent før tildelingen. Vi påpekte en rekke feil og leverte klage. Vanligvis tar slik saksbehandling i følge Filmkraft 2-3 dager. Det er nå gått 6 uker uten respons.

Vi slo alarm til styreleder Kristine Gramstad, og viste til daglig leders hemmelige eneavgjørelse om i mars å investere 3 millioner i Flukt; styret trodde de selv tok avgjørelsen i mai. Vi advarte mot sammenblanding av privat og offentlig kapital: daglig leder har som intensjon, etter innhenting av innsideinformasjon, å selge den offentlige investeringen til private. Hvordan kan en slik handel gjennomføres på lovlig vis? Hvordan er dette forankret i norsk lov, i Filmkrafts regelverk, og i kontrakten med produsent? Dette fremstår ekstra uheldig når Paulsen på samme tid arbeider både for Filmkraft og for private investorer. Vi ønsket også å komme til bunns i daglig leders forslag om å opprette et delvis hemmelig, angiveribasert register over regionens filmarbeidere som skulle luke ut uønskede elementer. Piraya ble kastet ut av Filmkrafts produsentforum når vi motsatte oss dette.

Responsen i møtet med styreleder Gramstad var illevarslende. Hun bagatelliserte alt vi la frem, og forsøkte å få oss til å trekke tilbake vårt krav om innsyn i Flukt-saken. Hun ville også at vi skulle påvirke Produsentforeningens jurist til å trekke tilbake sin innsynsbegjæring omkring Filmkraft Invest.

Vi spurte Gramstad, på bakgrunn av informasjonen vi ga henne, om Paulsen var en god forvalter og kandidat til ledervervet i Filmkraft Invest. Hun hevdet at Filmkrafts styre har ansatt Paulsen som sjef i Filmkraft Invest, og at det ikke var noe hun kunne gjøre. Da selskapet ikke eksisterer, oppleves dette underlig og vi ba om styreprotokollen som bekrefter ansettelsen. Gramstad avsluttet da brått all kommunikasjon med oss. Dette var rett før Filmkrafts styremøte 10. november.

Det finnes ikke noe opprør i Rogalands filmbransje, men det finnes en dyp bekymring tilstanden i vårt lokale fond. Vi håper det nå ryddes opp i slik at vi kan komme i konstruktive samtaler om hva som skal prioriteres i fremtiden.