BOIKOTT: FN-konferansen mot rasisme som i går ble åpnet i Genève, er allerede blitt en fiasko. Konferansen blir boikottet av en rekke land, blant andre USA, Canada, Tyskland, Nederland, Australia og New Zealand. Når så mange store og toneangivende land uteblir, er det et spørsmål om ikke konferansen skader formålet mer enn den gagner.
Konferansen kom skjevt ut helt fra det øyeblikk den ble påtenkt. Den er en oppfølging av FNs konferanse mot rasisme i Durban i 2001, et arrangement som ble forstyrret av en rekke voldsomme anti-israelske og anti-vestlige utfall.
Et slikt utgangspunkt burde tilsi varsomhet i planleggingen av en oppfølgingskonferanse. Men i gruppen som skulle planlegge oppfølgeren, ble land som Libya, Iran og Cuba satt inn - nærmest en garanti for at det ville gå galt.
DE FØRSTE FORSLAGENE til dokumentet som skulle behandles på konferansen, var da også rene provokasjoner: De omfattet ensidige angrep på Israel og et forslag om å stemple religionskritikk som brudd på menneskerettighetene.
Disse kontroversielle forslagene er, blant annet etter norsk innsats, blitt luket ut av utkastet til sluttdokument som legges fram på konferansen. Teksten som nå foreligger, godtas blant annet av menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch.
Når så mange land likevel boikotter konferansen, er det fordi de frykter at den skal bli misbrukt til nye utfall av den typen som skjemmet konferansen i 2001. Bare det at Irans president Mahmoud Ahmadinejad skal tale på konferansens første dag, er nok til å forstå skepsisen.
NÅR NORGE likevel deltar, og det på høyt nivå med utenriksminister Jonas Gahr Støre i spissen, er det både for å prøve å berge et prestisjearrangement for FN, fordi temaet er så viktig, og fordi man mener det er bedre å delta og si sin klare mening enn å utebli. Det er en vurdering vi støtter, forutsatt at Gahr Støre faktisk sier tydelig hva Norge mener.
Det er trist at det er gått slik med konferansen. En fiasko slik det nå later til å bli, er skadelig av flere grunner: Det svekker tilliten til FN. Det skader selve saken. Og det skaper større avstand mellom den vestlige og den muslimske verden i en tid da det heller er behov for å bygge broer.
De store FN-konferansene er ofte problematiske i seg selv, fordi det er så mange medlemsland med vidt forskjellige utgangspunkt og sprikende interesser og meninger. Likevel er det ofte nødvendig å holde dem. Men denne burde ha vært håndtert annerledes helt fra starten av.
Kommentarer