Kommentar: 24. april 2009 varslet Verdens Helseorganisasjon (WHO) om utbrudd av influensa med bakgrunn i et nytt virus. I juni samme året fikk sykdommen status pandemi. Influensa A (H1N1), bedre kjent som svineinfluensa, tok 29 liv bare i Norge, samt førte til at 900.000 ble syke, de fleste med mildt forløp.
Pandemier vil ramme oss igjen.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skriver i sin evalueringsrapport at Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet gjorde en svært god kommunikasjonsinnsats under håndteringen av pandemien. Etter en massiv informasjonskampanje valgte ca. 45 prosent av innbyggerne i Norge å vaksinere seg.
Pandemien som utartet seg i Norge, skapte ikke de store utfordringene for kommunene og helseforetakene. Ved et mer aggressivt virus kunne følgene av sykdommen blitt mye verre, og dermed også truet viktige samfunnsfunksjoner.
Risikokommunikasjon: En pandemi som sprer seg over store deler av verden rammer oss med noen tiårs mellomrom. Ingen vet når neste pandemi kommer. Den kan likegodt være rett rundt hjørnet, derfor også scenariet «Pandemi 2013». Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sier at en alvorlig pandemisk influensa er en av de største utfordringene for samfunnssikkerheten. Måten denne risikoen blir formidlet til befolkningen på er derfor avgjørende.
Å kommunisere risiko dreier seg om å formidle sannsynligheten for at noe uønsket kan skje og konsekvensene av dette. Usikkerhet er også et sentralt element i kommunikasjon av risiko. To viktige faktorer i risikokommunikasjon som blir særlig gjeldende under en krise, som svineinfluensaen viste seg å være, er informasjon og tillit. Selv om informasjonen som myndighetene formidlet under svineinfluensapandemien fikk toppkarakter, kan en gjerne stille spørsmål ved tilliten til helsemyndighetene både før og etter pandemien.
Overdrivelse som strategi: Tillit er essensielt for å få til en effektiv krisekommunikasjon. Evalueringen av myndighetene sin håndtering av pandemien i 2009 viser at flertallet av befolkningen mente at faren ved pandemien ble overdrevet. Dette er ikke overraskende med tanke på at helsemyndighetene innledningsvis kommuniserte et «verstefalls scenario» med utgangspunkt i spanskesyken.
I en pressekonferanse 27. april 2009 fremhevet davrende statsråd Bjarne Håkon Hanssen, helsedirektør Bjørn-Inge Larsen og overlege Bjørn G. Iversen fra Folkehelseinstituttet tall som antydet at 1,2 millioner mennesker i Norge kunne bli syke i løpet av et halvt år, og at det kunne bli 13.000 ekstra dødsfall sammenlignet med vanlig sesonginfluensa. Et slikt scenario ville videre ha ført til opptil 40 prosent fravær ved arbeidsplassene.
Persepsjon og tillit: Tidligere erfaringer med myndighetene påvirker persepsjon (sansning, iakttakelse, oppfatning; red. anm.) av tillit. Befolkningen vil forberede seg på de trusler som de ser på som alvorlige og reelle. Risikoen, som er formidlet eller oppfattet, må være så stor at det virker hensiktsmessig å forberede seg på den. Her blir imidlertid situasjonen komplisert ved en pandemi/epidemi. Usikkerhet er et sentralt element i all krisehåndtering.
Det vil alltid være usikkerhet ved et nytt virus-utbrudd. Den neste krisen vi opplever har aldri rammet oss før. Den vil ikke være lik den forrige. Kommunikasjonsutfordringene var store under pandemien i 2009, og det var stor usikkerhet om hvordan befolkningen skulle forholde seg. Kommunikasjonsutfordringene kommer sannsynligvis til å være store ved neste pandemi også. Manglende kunnskap hos myndighetene kommer til å prege den informasjonen som går ut til befolkningen og kan igjen avvike fra det som er det reelle trusselbildet: «Vi vet ikke nok om dette viruset og må forberede folk på det som kan skje». Persepsjonen hos befolkningen, dersom denne fremdeles har forrige pandemi i minnet, vil være at «det ble aldri så gale som det de sa at det ville bli». Vi vet imidlertid ikke om dette er en riktig persepsjon. At det ble ropt «ulv, ulv» under pandemien i 2009, som viste seg å bli en lettere håndterbar situasjon enn fryktet, betyr ikke at neste pandemi blir like lett å håndtere.
Fremtidsutfordringer: Den opplevde overdramatisering fra helsemyndighetenes side under svineinfluensapandemien i 2009 kan trolig føre til at befolkningen tar lettere på neste pandemi. Hvis myndighetene ved neste epidemi går sterkt ut og oppfordrer til massevaksinasjon og andre preventive tiltak, vil befolkningen kanskje være mer skeptisk samt likegyldig til disse anbefalingene. Dette vil øke kommunikasjonsutfordringen for myndighetene.
Ettersom erfaringene fra pandemien i 2009 var at myndighetene overdrev alvoret i faren for å bli alvorlig syk, kan dette føre til neglisjering av alvoret i samfunnet og dermed at en enda lavere prosent av befolkningen vil ta en mulig tilgjengelig vaksine. Lavere nivå av immunitet i befolkningen, sammen med et mer aggressivt virus som har potensial til å ta flere liv, kan føre til en krise som, i tillegg til det fatale ved flere dødsfall, kan føre til lammelse av viktige samfunnsfunksjoner og dermed true samfunnssikkerheten.
Pandemier vil ramme oss igjen. De er komplekse, grenseoverskridende og har potensial til å ramme oss hardt. Ansvaret for å forebygge og forberede oss på slike kommende kriser ligger hos myndighetene. Imidlertid er det både myndighetenes og befolkningens ansvar å lære av tidligere hendelser. Vi må være oss bevisst og handle i forhold til at neste pandemi ikke er lik den forrige!
"At det ble ropt «ulv, ulv» under pandemien i 2009, som viste seg å bli en lettere håndterbar situasjon enn fryktet, betyr ikke at neste pandemi blir like lett å håndtere," skriver masterstudent Sofia A. Hagen.
Kommentarer