ARROGANT: Interessen i mediene for alternativ medisin vært overveldende. Dette retter oppmerksomhet mot å forstå psykologiske faktorers betydning for å oppnå gode behandlingsresultater ved sykdom.
Et begrep som ofte blir nevnt i denne diskusjonen er placeboeffekten. Ordet kommer fra latin og betyr «jeg skal behage». Placebo betegner den effekten ellers uvirksomme medikamenter eller behandlingsmetoder har på behandlingsresultatet. Det motsatte av placebo kalles nocebo, hvor en blir syk av noe som ikke er farlig i utgangspunktet.
MANGE eksperter har stått frem og bagatellisert placebofenomenet. De har nærmest betraktet og fremstilt det som en latterlig, uvesentlig, banal og tilfeldig behandlingshendelse. Slike kommentarer undergraver både betydningen placebo har for gode behandlingsresultater og at fenomenet virker meget godt i all behandling.
Arrogansen fra slike såkalte eksperter underkjenner også kunnskapen som foreligger om en lang, vitenskapelig, metodisk stringent og fruktbar forskningstradisjon om placebo. Vi vet i dag mye mer om placeboeffekten enn mange naturvitenskapelig skolerte forskere kjenner til. Placeboeffekten må integreres i all god og virksom behandling til beste for pasientene. I motsatt fall kan behandlingen skades.
VITENSKAPELIGE undersøkelser viser at store piller virker bedre enn små piller, fargen har betydning for resultatet, kvinner prefererer andre fargete piller enn menn, medisiner fra anerkjente firma virker bedre enn medisin fra ukjente firma. Noen medisiner er kulturavhengige og er mer virksomme i Tyskland enn i Danmark og Nederland, for ikke å snakke om i Brasil.
I «lureeksperimenter», som nå og etter Helsinki-deklarasjonen om forskningsetikk anses som uetisk forskning, viser at injeksjon av uvirksomt saltvann kan ha samme effekt som opp til 8 mg smertereduserende morfin, hvis pasientene tror de får smertestillende medisin.
PASIENTENS Pasientens tro på behandlingen, eller selveffektivitet, er en avgjørende positiv psykologisk faktor for at et forventet resultat skal oppstå og oppnås. Det avgjørende elementet er om det fysiske, biokjemiske og fysiologiske kan påvirkes av psykiske faktorer. Blødning kan lett endres gjennom psykiske faktorer. Bare tenk på hvordan rødming virker. Poenget i denne sammenheng, er å få klarhet i signalene og selvinstruksjoner som utløser rødmingen. Kjenner vi dette, kan til og med vilje-kontroll skapes.
Når det skal klargjøres hva placebo virkelig er, må en ha kunnskap om hva som systematisk utløser placeboreaksjonen. Sentralt i denne forståelsen står to viktige psykologiske begreper og funksjoner. Det ene er betingingslæring og det andre er forventninger. Betingingslæring er en uintendert læring som oppstår når automatiske reaksjoner og reflekser regelmessig og systematisk oppstår i sammenheng med ellers nøytrale hendelser. Et eksempel på dette er ved kreftbehandling hvor behandlingen gir sterk kvalme og ubehag, hvor pasientene etter noen ganger også reagerer med samme ubehag når de ser sykehuset. Mange placeboreaksjoner kan i utgangspunktet forklares som en betingingsreaksjon. Dette er vist i mange eksperimenter.
NÅR DYR og mennesker for eksempel blir utsatt for smertepåkjenninger, vil kroppen automatisk utskille endorfiner, som er kroppens naturlige morfiner, og som virker smertereduserende. I et eksperiment ble rotter utsatt for elektrisk strøm som ga smerter når de gikk rundt i et bur de ikke kunne slippe bort fra. Påkjenningen hadde utviklet endorfiner hos rotten. Dette ble målt på blodprøver.
Neste steg i eksperimentet var at de ble satt tilbake i den samme boksen. Denne gangen var ingen strøm satt på. På blod-prøvene viste det seg at rottene også denne gangen hadde et meget høyt endorfinnivå, enda de ikke var utsatt for noe strøm. Kroppen hadde lært å utvikle endorfiner automatisk fordi rottene forventet seg strøm i buret. Dette er en placeboreaksjon utløst av forventninger.
I ET ANNET eksperiment ga legen morfin til en skadet person. Dette ga smertelindring. Etter en stund, når smertelindringen opphørte, ga legen på ny morfin som var effektiv. Det samme en tredje gang. Morfinen ble etter denne innlæringen erstattet med saltvann. Saltvannet virket på samme måte smertereduserende. En betinget læring som ga smertelindring var lært og blitt utviklet. Det nøytrale saltvannet hadde nå fått en placebovirkning.
GJENNOM gjentatte og lignende betingingslæring, skapes forventninger, og forventningene blir sterkere og sikrere. På en måte kan vi si at forventninger er bevisstgjøringen av gjentatt erfaringer med betingingslæring. Det er betinging på et høyere og mer abstrakt tankenivå. Forventninger vil derfor bli sterke psykologiske mekanismer som forklarer placeboreaksjo-nene. De gir meningsinnhold som skaper sterke følelser av håp, glede eller fortvilelse.
Følelsene skaper biokjemiske forandringer i kroppen som både kan styrke og svekke andre naturlige og autonome biokjemiske prosesser. Eksempelvis viser forskning at langvarig stress og angst reduserer immunsystemet vårt. Der pasientene vet og ser at de får behandling, responderer de mye mer positivt enn når behandlingen er skjult. Slike studier er i de senere årene blitt viktig med tanke på å vise størrelsen av placeboeffekten.
FORVENTNINGEN om å få hjelp hos personer du mener og tror innehar hjelpende kunnskap og ferdigheter, øker styrken i forventningsreaksjonen. Automatisk gir det mening at en god legebehandling hjelper. Derfor vil leger og sykehus med prestisje lett utløse positive forventninger og placeboreaksjoner. Generelt har vi overbevisende erfaringer med at i møtet med en person en tror og vet vil kunne hjelpe seg, utløses positive forventninger, som igjen utløser placeboreaksjonene. Forventninger over tid blir overordnet betingingslæringen og kan korrigere og oppheve en betingingslæring som ellers ville inntreffe.
NÅR MENNESKER er stresset, vil kroppen reagere totalt. Helt automatisk utløses stresshormoner, som for eksempel kortison. Slike hormoner kan ved langvarig eksponering ha en betydelig negativ innflytelse på mange kroppsfunksjoner. Immunforsvaret vårt blir svakere som følge av stress, noe som medfører at vi blir mer sårbare overfor infeksjoner. Et høyt stressnivå opphever våre naturlige smertereduserende mekanismer i kroppen.
Kroppen påvirkes biokjemisk og fysisk av følelsene våre, vår mestringstro, selvtillit og tankebilder. Vår totale psykologiske tilstand vil påvirke, forklare og forutsi styrken i placeboreaksjonen. Disse psykologiske virkningsmekanismene må vi vinne mer kunnskap om fordi det vil være behandlingsfremmende.
Kommentarer