"Quisling" med mer

KOMMENTAR: Mitt hovedbudskap har hittil vært at jeg tar selvkritikk på at jeg har brukt for kraftig retorikk mot våre vestlige eliter. Jeg har lovet å være mer forsiktig i fortsettelsen, og jeg har dessuten lovet at jeg etter hvert skal se nærmere på mine egne skriverier og argumentasjonsrekker, samt min bruk av kilder (inkludert bloggeren Fjordman), for å vurdere om det også er andre ting jeg bør endre på.

Blair som forræder

Aftenbladet er opptatt av at jeg i min bok retter skarp kritikk mot de tidligere statsministrene Tony Blair og Kjell Magne Bondevik, særlig førstnevnte. I Blairs regjeringstid økte den årlige innvandringen til Storbritannia fra ca. 37.000 til nærmere en halv million, altså mer enn en tidobling. I oktober 2009 ble det avslørt at Labour hadde trumfet igjennom dette i et bevisst forsøk på å importere stemmekveg og tvinge igjennom dramatiske samfunnsendringer. Det hele ble gjennomført med en skremmende grad av kynisme og maktarroganse, samtidig som man forsøkte å holde skjult for folk flest hva som foregikk.

Dette er grunnen til at jeg har skrevet at historikere nok vil komme til å sammenligne Blair med Quisling. Wikipedia sier at begrepet quisling i moderne språkbruk er synonymt med forræder, og at det særlig brukes om politikere som setter interessene til andre nasjoner og kulturer over sine egne. Etter min mening har Blair misbrukt folkets tillit. Kommentatorer i britisk presse har da også brukt meget sterke ord om dette.

Jeg har altså lovet å være mer forsikt også med quisling-ordet fremover, men da Aftenbladets journalist under intervjuet spurte meg om jeg vil beklage at jeg har brukt begrepet om Blair (men altså ikke om Bondevik), svarte jeg at dette er noe jeg må tenke grundigere gjennom før jeg eventuelt er villig til å komme med en beklagelse; her foreligger det tross alt konkrete og etterprøvbare forhold som tilsier at Blair oppfyller nevnte definisjon. I en slik situasjon mener jeg det er feigt å velge minste motstands vei.

Opptøyene i London

Vi bør ellers merke oss at sommerens opptøyer i London og andre engelske byer (selv om disse kan har flere bakenforliggende årsaker) gir en skremmende illustrasjon på hvordan det går når integreringen ikke holder tritt med innvandringen. Vi kan alltids diskutere om quisling er et for sterkt ord å bruke om Blair, men at han har opptrådt kritikkverdig, samt gjort stor skade på landet sitt, det tror jeg ikke det kan herske mye tvil om.

Bondevik må gjerne påstå at han og Blair har opptrådt på en forsvarlig måte, men mye tyder på at han tar feil. Dette handler ikke om hva vi rent økonomisk kan ta oss råd til, slik han synes å mene, men om samfunnets sammenhengskraft og hvilke begrensninger menneskets natur setter. Det er forøvrig avslørende at Bondevik møter vitenskapelig begrunnede innvendinger med beskyldninger om ekstremisme. Før eller siden vil vi alle bli innhentet av realitetene, og Storbritannia er et land som virkelig kan komme til å betale en høy pris for sine politikeres hovmod.

Villedende illustrasjon

Ellers reagerer jeg på at Aftenbladet sammenligner omslaget til "Selvmordsparadigmet" med et spottefrimerke fra krigens dager som viser et portrett av Quisling omgitt av en renneløkke. Dette betrakter jeg som et overtramp fra avisens side, gitt at omslaget til min bok er ment å skulle illustrere poenget med at Vesten er i ferd med å begå selvmord, mens det nevnte spottefrimerket signaliserer hevn mot svikere.

Hadde jeg vært oppmerksom på dette spottefrimerket, ville jeg neppe ha akseptert forslaget om at vi skulle bruke en renneløkke som blikkfang på boken min. Journalist Kristin Aalen har i ettertid kontaktet meg for å beklage akkurat dette. Det var raust og hyggelig gjort av henne, og jeg ber leserne merke seg at det er fortvilelse over en sivilisasjon som er i ferd med å miste livsmotet, og altså ikke hevntanker, som ligger bak det valgte motivet.

IQ

Dette med gjennomsnittlig IQ hos afrikanske folkeslag er et smertefullt tema, og det er betydelig uenighet mellom fagfolk om hva som kan være forklaringen på den bekymringsfulle situasjonen (enkelt sagt: arv eller miljø). Men den som lurer på om de tilhørende utfordringene er reelle, kan for eksempel ta en titt på USA, der myndighetene gjennom flere tiår har brukt utallige milliarder dollar på å fjerne forskjellene mellom svarte og hvite når det gjelder IQ-tester, skoleresultater og suksess i arbeidslivet. Foreløpig med nokså beskjedne resultater.

Sannferdighet

Ærlighet varer lengst. En sannferdig beskrivelse av ubehagelige sider ved virkeligheten er ikke ekstremisme, men en forutsetning for å opprettholde et bærekraftig samfunn.