Stat og privat – to verdener eller felles mål?

Det virker å være viktigere å skjerme offentlige aktører fra konkurranse, enn å løse viktige samfunnsoppgaver. I Innovasjonsparken i Stavanger etablerte vi for 6 år siden et laboratorium som tilbyr DNA-analyser til det offentlige, i tillegg til private slektsutredninger og sakkyndighetsoppdrag. Raske og kvalitetssikrede analyser kan være avgjørende for rask oppklaring av kriminalitet. Vi analyserer rutinemessig på 3 - 5 dager, mens det offentlige i følge avisene bruker måneder, også i såkalte prioriterte saker. I tillegg er vi gode på teknologien. De gangene vi har fått anledning, har vi typet DNA-profiler der Folkehelseinstituttet, som har monopol på DNA-tjenester til norsk rettspleie, ikke har påvist DNA i spormateriale. Vi var først i Norge med ISO-sertifisering, og har en infrastruktur som tillater levering av svar på få dager En del av regjeringen, Næringsdepartementet, ivrer etter kvinnelig gründerskap, bioteknologi og kunnskapsbedrifter. Vi mottok etablererstøtte fra Innovasjon Norge og senere gründerpris av Næringsministeren.

Motstanden er 
ideologisk fundert

Det er rettspleien som er hovedbruker av rettsgenetiske tjenester, men Justisdepartement sørger for at vi ikke får komme til de offentlige analyseoppdragene. Den vedvarende motstanden er ikke fundert i kunnskap – for de fleste argumenter tyder på manglende forståelse både av utfordringer og muligheter - men isteden av partipolitisk ideologi.

Myndighetene og regjeringen tviholder på en gammeldags oppfatning om at det kun er staten som er egnet til å analysere DNA-profiler for strafferettssystemet. Etterforskning av kriminalitet er det offentliges ansvar, men brukerne ser dagens svakheter og ønsker konkurranse om tjenestene. DNA kan være et effektivt etterforskningsverktøy. Men ikke om det går lang tid før svaret kommer, og kun hvis analysene gir resultater. I tillegg bør det gis mulighet for etterprøving ved et annet laboratorium dersom prøvene ikke gir resultater ved det første. Muligheter for uavhengig second opinion er en av grunnpilarene for rettssikkerhet. I november kunne en lese i avisene at i 20 saker der politiet sendte inn prøver, ga ingen resultater. Kan det være teknologien som er utfordringen? I andre land som i Storbritannia går slike prøver gjerne til et annet, uavhengig laboratorium for second opinion.

Oslo-politiet fikk i november tilbud om gratis omprøving av disse 20 sakene hos GENA, men har valgt å takke nei til gratis-tilbudet fra et norsk sertifisert og kvalitetssikret laboratorium. Til overmål forteller politiet at om de skulle ønske omprøving av analyser vil de heller benytte seg av et utenlandsk laboratorium. Dette er særlig skuffende for et selskap som allerede i mange år har arbeidet aktivt for å videreutvikle norsk kompetanse innenfor DNA-analyser.

Innefor rettspleien lider personer som er utsatt for kriminalitet den merbelastningen det er å vente unødvendig lenge på DNA-svar, eller å få sin sak henlagt på grunnlag av mangel på bevis, uten at man har gitt alternative, kvalifiserte fagmiljøer mulighet til å teste på nytt.

Utilstrekkelig og kritisert tilbud

Det viktigste må være å bidra til å løse oppgaver hvor det offentlige tilbudet både er utilstrekkelig, kritisert, og tilsynelatende uten insentiver til å forbedre seg.

Det har vært uttalt i høring på Stortinget at man er redd for at det offentlige fagmiljøet vil forvitre og forsvinne i mangel på oppdrag dersom private aktører slippes til. Vår oppfatning er at det motsatte vil skje, den offentlige aktøren vil måtte skjerpe seg, og derigjennom bedre sin kvalitet både faglig og med hensyn til effektivitet.

Og det mener vi at det norske folk fortjener.