Jeg slettet noen. Og ikke hvem som helst. Ikke en fjern bekjent, ikke en mutt kollega som ikke vil snakke med meg på jobb, men vil være min «venn» i cyberrommet, ikke den som satt bak meg i barne-, ungdoms- eller videregående skole som jeg ikke husker. Jeg slettet en virkelig venn i et hormonelt motivert anfall av raseri over språkfeil i statusoppdateringene hennes.
Som en god venn, gjorde jeg henne oppmerksom på feilen. Hun parerte selvsagt ved å stå for den, ba meg passe min egen sak og nektet å korrigere setningen. Diskusjonen eskalerte gjennom flere e-poster, og før jeg visste noe av det, trykket jeg på slettknappen. Ja, så teit er jeg. Nå vet dere det.
JEG TAR FOR GITT at alle som leser denne kommentaren er innforstått med hva ordene «profil», «statusoppdatering», «friend» betyr i en Facebook-sammenheng. Vet du ikke hva jeg snakker om, antar jeg at du er en av de militante som nekter å bli medlem av Facebook. Det er like sært som å nekte å eie en mobiltelefon eller en mp3-spiller.
Mer enn 175 millioner mennesker er aktive brukere på verdensbasis, hvorav 1,5 millioner nordmenn bruker Facebook. Hadde Facebook vært et land, hadde det vært verdens 6. største land, hevder Facebooks oppfinner, Harvard-student Mark Zuckerberg.
Jeg opprettet en Facebook-konto i 2007 etter en arbeidstur til Helsingfors. Reiselaget besto av flere skandinaviske journalister som ønsket å holde kontakt etter at vi hadde kommet hjem til våre respektive land. I begynnelsen var jeg ikke særlig aktiv, men jeg ble virkelig med på Facebook med hud og hår i fjor. Jeg begynte å legge ut bilder fra sommerferien, fra reiser til utlandet, og fra fester, nesten alt jeg foretok meg ble bildedokumentert og lagt ut på Facebook, og jeg «statusoppdaterte» alt. Selvdyrking ble min nye hobby.
FACEBOOK reiser et nytt repertoar av underholdende spørsmål om internettetikette: Kan jeg slette sjefen min fra vennelisten? Kan jeg ignorere en venneinvitasjon fra en slektning eller en bekjent jeg ikke kan fordra? Hvorfor skriver min 14 år gammel datter at hun er ute etter «all she can get» i forholdsfeltet og hva gjør jeg nå med det? Min kjæreste har endret statusen sin til «single». Herregud, har hun dumpet meg på Facebook?
Slike spørsmål om elektronisk skikk og bruk har ført til at New York Times på nett har en egen Facebook-seksjon viet til å gi brukerne råd om hvordan de kan manøvere seg gjennom Facebook-jungelen, uten å skyte seg selv i foten.
VÅRT NARSISISSTISKE behov for å påføre enhver hendelse i våre liv har ført til Twitter. Slik jeg har forstått det er Twitter en komprimert versjon av Facebook der abonnenter mottar statusoppdateringer fra folk de «Twitter» med 24 timer i døgnet.
Hva har skjedd? Når mistet vi fullstendig grenser for hvor intime vi vil være? Svaret er ensomhet.
Det er en ond sirkel. Jo mer vi prøver å knytte oss til mennesker gjennom teknologi, jo større avstand skaper vi.
Hvorfor har Facebook blitt så populær?
Facebook har strukturert sosialkommunikasjon i et enkelt, effektivt og oversiktlig nettsted som er tilgjengelig for et bredt publikum på tvers av aldersforskjeller. Det er ikke kun de unges lekeplass, slik Myspace har blitt.
Og Facebook tilfredsstiller en intens menneskelig trang: nysgjerrighet. Nå kan jeg vite hva du og du holder på med akkurat nå. Og du vil at jeg skal vite det, du vil at jeg skal vite at du lever.
Vil Facebook være like populær om fem år? Nei. Antall aktive brukere kommer til å synke, når nyere nettsamfunn utvikles. Men Facebook vil bestå og bli en slags nestor i den gruppen.
SPØRSMÅL OM PERSONVERN som nettverkssamfunnet reiser, kommer bare til å bli større og vanskeligere. Allerede i forrige uke måtte Facebook snu på hælen da det ble kjent at Facebooks nye brukerbetingelser ga dem ubetinget rett til å bruke all informasjon fra deltakernes profiler. Også etter at profilen er slettet. Endringen ble gjort allerede 4. februar, på femårsdagen, men ble informert lite om og gikk mange av brukerne hus forbi. 132.562 brukere meldte seg i Facebook-gruppen, «People against the new Terms of Service» for å protestere.
Det ironiske er at Facebook har utviklet seg til å bli et kommunikasjonsverktøy som ikke hjelper deg å kommunisere. Facebook er som å være på et utested. Du er sammen med andre mennesker, men fortsatt veldig, veldig alene.
Hva hendte med venninnen jeg slettet? Det viser seg at man ikke kan slette en venn, uansett hva Facebook måtte mene om den saken. Hun konfronterte meg, og jeg ble nødt til å kommunisere med henne. Denne gangen på den gammeldagse måten. Ansikt til ansikt. Nå er vi venner igjen, både på Facebook og i virkeligheten.
Kommentarer