Statoils moralske dilemmaer

Erling Borgen er en iherdig mann som vil gjøre det han kan for å forbedre verden med journalistikken sin. Vi trenger slike mennesker, som aldri gir seg med å pirke borti vår vonde samvittighet, enten det nå dreier seg om barnearbeid i India eller Statoils engasjement i gjennomkorrupte land.

Nå er han i Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel 07, som har bedt ham vise sin nye film om Statoil og Aserbajdsjan.

Selvfølgelig er det et dilemma at den norske statens oljeselskap engasjerer seg dypt i land hvor korrupsjonen florerer og menneskerettighetene brytes over en lav sko.

Problemet er at det er i slike land mesteparten av de tilgjengelige oljeressursene finnes - land som Angola, Nigeria og Aserbajdsjan. Hvis Statoil i det hele tatt skal være et internasjonalt selskap, er det nesten umulig å unngå dilemmaet.

Men hva er svaret? Boikott? Å la være å gå inn, slik Statoil har gjort i Burma, som er rammet av FN-sanksjoner?

I de færreste tilfeller vil dette være løsningen. Boikott hjelper sjelden. Tvert imot vil et engasjement vanligvis være atskillig mer nyttig, forutsatt at det skjer under visse forutsetninger og med bevissthet om hva man gjør.

Borgen beskylder Statoil for taushet om de grove brudd på menneskerettighetene som regimet i Aserbajdsjan gjør seg skyld i.

Det spørs om det ville gagne befolkning og opposisjon i Aserbajdsjan om Statoil begynte å spille rollen som menneskerettsorganisasjon ved å rope høyt ut om alt de ser i landene hvor selskapet opererer. Men selskapet bør kunne bruke de kanaler de har til makthaverne, til å si fra om at brudd på menneskerettighetene verken er akseptabelt eller gagner landets posisjon i det internasjonale samfunn.

Statoil kan spille en positiv rolle i Aserbajdsjan og andre land ved å sørge for skikkelige forhold på de anleggene de opererer, og ved å bruke en del av pengene de tjener på gode formål i landet. Dessuten bør de bekjempe korrupsjonen ved selv å la være å betale penger under bordet, og ved å kreve åpenhet om hvor oljepengene tar veien.

Vi snakker gjerne om den norske modellen, om hvordan Norge har brukt blant annet Statoil til å sørge for at hele det norske samfunn har fått glede av olje- og gassressursene. At Statoil spiller en så sentral rolle i den modellen, forplikter også når oljeselskapet engasjerer seg i utlandet. Slik Statoil bør fortsette å gjøre, selv om det støter på politiske og moralske dilemmaer.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Delt på Facebook

Mest kommentert

Siste saker fra Aftenbladet.no