Vi håper det er riktig. For dette angrepet på personvernet må vi slå tilbake.
Som vanlig er veien til fortapelse brolagt med gode hensikter. Det er selvsagt «krigen mot terror» som skal legitimere et av de mest massive overvåkingstiltak i moderne tid. Direktivet, som ble vedtatt i mars 2006, betyr at opplysninger om all nettbruk og telefonbruk skal lagres i minimum seks måneder, maksimum to år.
I lagringstiden vil myndighetene altså kunne finne ut hvem vi ringer til, hvem vi sender e-post til og hvilke nettsider vi leser. Riktignok skal tilgangen knyttes til etterforskning av «enkeltsaker». Men opplysningene ligger der.
Knapt noen i Norge er begeistret for direktivet. Skepsisen øker i partiene, fra SV til Fremskrittspartiet. De politiske ungdomsorganisasjonene er samlet i sin motstand. EU-motstandere og EU-tilhengere er for en gangs skyld enige - Europeisk Ungdom ber til og med regjeringen om å bruke vetoretten om nødvendig. Datatilsynet kaller direktivet «totalitært svermeri», og bransjeorganisasjonen IKT Norge oppfordrer til «folkeopprør».
Regjeringen kan med andre ord regne med bred støtte for en avvisning av direktivet. Men et veto er politisk kostbart. Presidenten i EU-kommisjonen, José Manuel Barroso, sa under sitt Norges-besøk nylig at det er kritisk viktig, særlig for et Schengen-land som Norge, å akseptere direktivet. «Hvis ikke, kan vi få et virkelig problem, både når det gjelder sikkerhet og det indre marked,» sa Barroso ifølge Mandag Morgen.
Men motstanden er betydelig også innenfor EU. Bare ni av 27 medlemsland har innført det til nå. Og redningsplanken kan komme fra Irland. Irene har brakt saken inn for EU-domstolen under henvisning til at direktivet ikke er et indre marked-direktiv. Irland mener i stedet at direktivet hører inn under politi- og justissamarbeidet i EU, som krever enstemmige vedtak, og som ikke er en del av EØS-avtalen.
Får irene medhold, slipper dermed Norge å forholde seg til datalagringsdirektivet. Det vil selvfølgelig være den enkleste utgangen på saken, sett fra norsk synsvinkel.
Imidlertid mener vi at norske myndigheter bør forberede seg på at det kan bli nødvendig å bruke vetoretten. Det kan naturligvis innebære en politisk belastning på kort sikt. Men det vil samtidig være en markering som vil bli lagt merke til og som vil bli forstått av de mange europeere som fremdeles har sine liberale og demokratiske instinkter i behold.
Kommentarer