Forestillingen kalles The Adventures of Love Art Laboratory, og blir promotert som en feiring av kjærligheten, fredag 13.06.
Dagen før arrangerer Sprinkle og Stevens en Free Sidewalk Sex Clinic, altså en gratis fortaus-sexklinikk, i Pedersgata, med utgangspunkt i pornobutikken Love Shop. Love Shop er som kjent en pornoaktør som mange av Pedersgata og omegns beboere er fortvilet over å ha i nærmiljøet. En invitasjon fra Sprinkle har gått ut til alle som kan være interessert i å delta i denne klinikken. Du kan blant annet stille dersom du er prostituert, eller det Sprinkle kaller sexarbeider, eller er innehaver av en sexbutikk, og få promotert virksomheten din.
Vi reagerer svært sterkt på at Tou Scene velger å fronte Love Shop og Sprinkles virksomhet som del av sitt kunstprosjekt Tou Works, som til alt overmål er sponset av Kulturbyen. Sprinkle har i alle år vært på kollisjonskurs med kvinnebevegelsen, med hennes budskap om at horer er lykkelige helter og at prostitusjon er sex-arbeid og ikke utnyttelse av mennesker i en sårbar situasjon. Dette er ikke et radikalt og kontroversielt budskap, det er gammeldags, reaksjonært, og porno- og prostitusjonsprofitørenes eget budskap!
På Annie Sprinkle sine hjemmesider (som man må være over 18 for å besøke), publiserer hun ulike tekster, blant annet teksten «40 grunner til at horer er mine helter» og «Hvordan kurere utbrenthet blant sexarbeidere». Disse tekstene forteller at prostituerte er de som lærer folk å ha sikker sex, at horer har det morsomt, er kreative, «get laid a lot» og at de er motstandere av absurde lover som hindrer dem i deres arbeid og hindrer dem i å få finansiell kompensasjon for deres verdifulle arbeid.
Dette er halliktale. Dette er reklame for prostitusjon, basert på et vanvittig glansbilde av en virkelighet som er alt annet enn morsom og glamorøs, og som for de aller fleste handler om utnytting, fornedring og vold. Norge har endelig har valgt å forholde seg progressivt til denne virkeligheten, ved å kriminalisere den som kjøper seg tilgang til et annet menneskes kropp, såkalt sexkjøp.
Er du en sexarbeider som er utbrent, er Sprinkle sitt råd at du skal ta deg et bad med aromatiske oljer, reise på ferie eller oppsøke en terapeut. Hvilken verden er det Sprinkle tror at kvinner i prostitusjon lever i? En verden der du uten å ta skade av det, kan la ti ukjente menn invadere kroppen din den ene dagen, hvorpå du neste dag tar deg en fridag i ditt luksuriøse badekar, eller oppsøke din private terapeut? Hvor arrogant går det an å bli?
Tou scene velger altså, akkurat når vedtak av loven mot sexkjøp er på trappene, å provosere og håne alle dem som lider under porno- og prostitusjonsindustriens utnytting av mennesker, og alle dem som i årtier har slåss for at kunden i prostitusjon, mannen, må stilles ansvarlig. Tou Scene ved Geir Lindahl forteller oss at det er Pedersgata sin spesielle historie de har ønsket å fortelle, gjennom å invitere Sprinkle og Stevens til å arrangere sin sexklinikk med base i Love Shop. Historie om hva? At man kan gjøre hva som helst i et tradisjonelt arbeiderstrøk, for eksempel sette opp en sexklinikk man aldri ville lansert i byens såkalt bedre strøk?
Vi er overbevist om at Pedersgatas beboere, og folk på Storhaug generelt, svært gjerne ville latt andre sider ved nabolaget bli framhevet - som det internasjonale preget, samhold mellom naboer, visjoner for områdets framtid.
I stedet skal Love Shop, med Tou Scene og Annie Sprinkles hjelp, få framstå som selve gatas stolte tradisjonsbærer, en seksualitetens og lystens forkjemper. Borte er forståelsen av pornoens objektgjøring av mennesker, dens avhengighet av tabuer og puritanisme. Borte er innsikt i den grunnleggende profitt-tenkingen i sexindustrien, og bruken av mennesker, kvinner og barn i sær, som seksuelle varer. Borte er solidariteten med verdens undertrykte i porno- og prostitusjonsindustrien.
Porno og prostitusjon blir ikke radikalt og stilig fordi enkelte aktører kaller det kunst. Det er pinlig og antipolitisk. Det avslører en elitetenking, der andres ulykke blir til den avantgardistiske og estetiske intelligensiaens lek og iscenesetting. Det er en hån, og vi tror ikke Tou Scene eller Kulturbyen har tenkt godt nok igjennom hva de vil oppnå med dette. Og hvis de mener det er gjennomtenkt, har de plassert seg trygt på den verdensomspennende pro-prostitusjonslobbyens side. De er ikke i godt selskap.
Kommentarer