Jeg fortalte min historie for å belyse hvor vanskelig det kan være å stå fram som homofil i et konservativt kristent miljø, og for å skape en debatt omkring dette temaet. Dette gjorde jeg i håp om at det ville føre til at det ble lettere for andre i NLM og i andre konservative kristne organisasjoner når de står fram som homofile. At de skulle slippe det vonde jeg har opplevd.

Det jeg dessverre har opplevd i kjølvannet av at jeg sto fram, er at mange konservative kristne og en del i NLM har gått i skyttergravene og satt seg selv eller bedehusmiljøene som offer i stedet for å debattere det som trengs å bli debattert. Mange har skrevet innlegg i aviser og deltatt i forskjellige nettdebatter. Noen kritiserer meg for å ha fortalt min historie. Det burde jeg ifølge dem aldri ha gjort. Noen hevder at det at jeg belyser dette som et problem, er et tegn på at endetiden har kommet, siden jeg med god hjelp fra blant andre Stavanger Aftenblad visstnok nå forfølger kristne ved å fortelle min historie.

Det jeg derimot gjør, er bare å fortelle hvordan jeg har blitt behandlet av noen mennesker i og rundt NLM og KPK-Ukraina. At jeg har blitt møtt med fordømmelse, sjikane, drapstrusler, utestengning, diskriminering og trusler om helvete fra mennesker der. At noen har sagt det var bedre og lettere å høre at jeg var død enn homofil. At noen ønsker å se meg død. At noen mener Satan bor i meg. At jeg går til helvete om jeg ikke omvender meg. Det siste har vært en stadig gjenganger, og dette er det bred enighet om på bedehusene.

Hvorfor fikk jeg høre alt dette? Jo, fordi jeg elsker en av mitt eget kjønn. Det at jeg forteller min opplevelse om hvordan det var å komme ut som homofil i NLM, betyr ikke at jeg forfølger NLM eller konservative kristne. Det betyr at jeg setter søkelyset på et alvorlig problem. Og det jeg ønsker, er å skape en debatt om hvordan en kan kommunisere sitt syn på at homofil kjærlighet er synd, uten at dette skaper hat og fordommer. For den måten jeg ble behandlet på, kunne fort ha kostet meg livet. Flere homofile begår hvert år selvmord.

Er ikke dette alvorlig nok for NLM og konservative kristne, slik at de kan se at denne debatten er nødvendig og viktig, fordi det handler om menneskeverd og menneskeliv? Eller synes de virkelig det er galt av meg å prøve å løfte denne debatten i håp om at det skal gjøre det lettere for andre homofile som en dag skal stå fram både i og utenfor bedehusmiljøet? At de skal slippe det jeg har blitt utsatt for?

Det er viktig å understreke at det er en del konservative kristne, også innad i NLM, som ikke har skrevet leserinnlegg, og som faktisk tenker ganske likt meg. Ikke teologisk, om hvorvidt homofil kjærlighet er synd, men de mener at det trengs en debatt om hvordan de kan kommunisere sitt syn på en bedre måte, uten at det avler harde ord, fordommer osv. De tar uforbeholdent avstand fra det jeg har opplevd, uten å komme med et «men».

Blant dem er Stian Bjørsvik, ungdomssekretær i Stavanger Krets av NLM. Han sier i NLMs avis Utsyn (nr.12) i juni at en må ta lærdom av min historie, og at NLM må brette opp ermene, for de har en jobb å gjøre. Han har også sagt at han støtter meg fullt ut i at jeg sto fram og fortalte min historie. Også flere andre ansatte i NLM har sagt til meg akkurat det samme.

La meg også med det samme oppfordre alle til ikke å se ned på bedehusmiljøene og dem som går der. Det finnes mange fine folk der, og en skal ikke skjære alle over én kam.

InformasjonslederEn i Misjonssambandet, Espen Ottosen, skrev derimot i Aftenposten den 19. juni at en må ha «forståelse» for at det at jeg som tidligere konservativ skiftet syn og sto fram som homofil, skapte en veldig skuffelse og sinne blant bedehusfolket.

Han sier også at han og NLM tar avstand fra sjikane og hets, men i neste omgang skriver han sterke overdrivelser og usannheter om hva jeg skal ha sagt om homofili før jeg selv sto fram. Dette bruker han som unnskyldning for de reaksjonene jeg fikk.

Informasjonslederen i NLM mener også at siden jeg selv en gang var konservativ, bør jeg ikke være overrasket over at folk ble fortvilte og sinte. Med andre ord; at folk sjikanerer, hetser og sender drapstrusler. Er det sånn det skal være i NLM, at en ikke skal være overrasket over slike sinte tilbakemeldinger når en skifter syn og ikke lenger passer inn i firkanten?

Espen Ottosen sier også til den kristne avisa DagenMagazinet 20. juni at jeg selv er ansvarlig for hets mot homofile, og gjentar at jeg visstnok brukte hardere ord enn andre om homofile, og at jeg nå sørger for at kristne blir hetset ved å fortelle min historie.

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å be om tilgivelse overfor dem som har blitt støtt og fordømt av meg tidligere. Jeg finner meg likevel ikke i at Ottosen overdriver hva jeg har sagt om homofili. Det jeg har sagt om homofili, er at det var synd og mot Guds ord. Hardere ord enn det brukte jeg ikke.

Ottosen har også anklaget avisen Vårt Land den 28.mai for å sette et godkjenningsstempel på min tro, og skriver videre i samme avis 3.juni at han har problemer med å forholde seg til min bekjennelse. Han nærmest fradømmer meg min tro. Jeg trodde det var Gud som skulle dømme om slikt.

Noen har også prøvd å underdrive sakens omfang ved å si at all hets og sjikane handlet om én person. Dette stemmer så absolutt ikke. Og omfanget har bare økt den siste måneden.

Det er trist at jeg må nevne dette når jeg skal oppsummere den siste tidens debatt. Jeg hadde ikke trodd at mange konservative kristne skulle komme med usannheter og anklage meg for at jeg står fram.

NLM og andre konservative kristne burde med stor selvfølgelighet tatt denne debatten, og med Jesus som eksempel kjempet hardt imot at slikt som jeg har opplevd skal kunne skje igjen. Jeg undres på hvorfor en del av dem heller bruker tiden på å gjøre seg selv til offer. Skal dette forstås dit hen at mange i NLM ikke ser alvoret i saken, og ikke bryr seg om det skulle skje at flere homofile vil oppleve det samme som meg?

Hvordan kan konservative kristne kommunisere sitt syn på at homofil kjærlighet er synd, uten at dette fører til hat, sjikane, fordommer, drapstrusler, utestengning osv.? Det burde være mulig å få dette til. Jeg håper at NLM og andre konservative kristne kan ta en grundig og alvorlig debatt. At homofil kjærlighet ifølge dem er synd, både respekterer og vet jeg. Det trengs ikke bli gjentatt. Min person trenger heller ikke debatteres.

La oss nå få en debatt om det som virkelig bør debatteres:
Hvordan kan en unngå at det jeg har opplevd gjentar seg?

(Dette ble skrevet 23. juni)