Grandiosagenerasjonen på nye eventyr

Kommentar: Klart det er kjedelig når folk ikke er til å stole på. Jarle Andhøy har for andre gang brutt lokale vernebestemmelser og tatt seg inn i Antarktis uten å innhente de nødvendige tillatelsene fra diverse myndigheter. Før han dro sjekket han grundig at utstyret som "Berserk III"-mannskapet satte igjen på isen sist ikke var fjernet. Nå er depoet – som blant annet besto av en del diesel – visst likevel borte, melder Dagbladet denne uka. Noen har ryddet opp og Andhøy er "svært opprørt" og er "blitt lurt": Utstyret skulle gi ham viktige svar.

Nordmenn som gjør noe uventet eller tilsynelatende umulig ute i naturen har en magisk tiltrekningskraft på oss.

Av og til kan det virke som om Norge som idé ble til 14. desember 1911, da Roald Amundsen vant kappløpet mot Sydpolen. Etter den tid har nordmenn som gjør noe uventet eller tilsynelatende umulig ute i naturen hatt en magisk tiltrekningskraft på oss.

Gjerne på ski. Man kan jo se for seg hvilken triumf det var for den ferske og ubetydelige nasjonen Norge å beseire det britiske imperiet som den gang omfattet nesten en fjerdedel av verdens befolkning. Robert Scott brukte ett år på vitenskapelige forundersøkelser, la ut utstyrsdepoter langs ruten og samlet 17 mann til ekspedisjonen og tok også i bruk hester. Amundsen labbet i vei med fem mann og hunder. Han hadde levd sammen med inuitter i to år og forberedt seg på den måten.

Sydpolen er ikke lenger noe stort, hvitt felt på kartet og selv om den vestlige sivilisasjon har foretatt noen radikale hallingkast siden den gang, er det få som har kommet så heldig fra det som Norge. Vi har nesten ingen arbeidsledighet og globale finanskriser preller av oss som regn på fluorinnsatte allværsjakker. I Stavanger økte antallet millionærer med 80 prosent i fjor, vi bygger hytter i fjellet på 820 kvadratmeter med golfsimulator fordi vi ønsker et avbrekk fra en travel hverdag. Det paradoksale er at det man kanskje kan kalle den norske urmyten, der en nordmann ved hjelp av enkle midler vinner over seg selv eller andre ute i naturen, bare synes å styrke seg i takt med velstandsutviklingen. Når NRK bestemmer seg for å sende Hurtigrutens ferd fra Bergen til Kirkenes direkte, er det over 3 millioner nordmenn som er innom i løpet av de 134 timene sendingen varer. På det meste satt 719.000 samtidig og så på et program som var uspektakulært på nivå med Lyses peissending. Var de blant de over 500.000 som så dokumentaren "Heftig og begeistret"? I så fall fikk de et gjensyn med det vindskeive koret; det stemte i fra kaia i Berlevåg.

Og når rikskringkasteren lover "ramsalt humor" og sender et program som går ut på at en gruppe funksjonshemmede under ledelse av en kjent villmarksskikkelse skal forsøke å ta seg opp til toppen av Snøhetta? Da blir dette Norges mest sette tv-program.

Da Jarle Andhøy satte kursen mot Sydpolen første gang var det med Amundsen i tankene. Til å begynne med i karrieren tok han av gårde for turen sin del – "bare sånn happy go lucky" (Dagbladet) – eller fordi han "ville ut av hverdagens klør" (VG). Denne gang ville han gjøre noe storstilt i anledning 100-årsjubileet. Andhøy og hans mannskap var smertelig klar over at de tilhørte Grandiosa-generasjonen og at de i motsetning til Nansen og Amundsen var sløvet av den moderne velfredsstaten, av Playstation, Facebook og HMS. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, ville de være selvhjulpne og gjøre dette i gammel stil. De ville gå gjennom Nordvestpassasjen i en russisk stålbåt og deretter halve jorda rundt – til Antarktis. Planen var så at Andhøy, sammen med den 18-år gamle Samuel Massie, skulle settes i land og i omlag 60 km/t kjøre til polpunktet med hver sin ATV. Her skulle de bygge en varde med en hilsen til konge og statsminister. Og så skulle de dure tilbake. Vurderte de aldri ski? Nei. Det er gørrkjedelig å gå så langt, har Andhøy uttalt.

Men så gikk det altså ikke etter planen. Båten med et mannskap på tre ble meldt savnet 22. februar i fjor. Til tross for at det var åtte meter høye bølger og en vindhastighet på nesten 200 km/t da båten forsvant, er havariet av enkelte blitt karakterisert som et mysterium. Ikke minst av Andhøy. I de første intervjuene etter hendelsen sa en tyggegummiglisende Massie at han nå ville hjem å spille Playstation, mens Andhøy ble sitert på følgende:

Havet gir, havet tar.

Det er altså dette evige, eksistensielle potensialet Andhøy og Massie nå igjen utsetter seg selv og andre for. Mannskapet skal også bestå av en russer, en argentiner og en blindpassasjer som angivelig våknet for seint om bord. De leter etter svar på hva som skjedde med "Berserk III" og vil hedre de savnede med en blomsterseremoni i isen. Fem liv settes i fare fordi Andhøy vil til bunns i noe som i utgangspunktet framsto som en helt overflødig ekspedisjon.

PS: Hørt om Aleksander Gamme? Denne norske eventyreren har nylig, helt i det stille, fullført det som har vært en 2270 kilometer lang skitur over 91 dager. Han har som den første gått tur-retur Sydpolen uten etterforsyninger. I polfarerkretser regnes dette som "den siste, store milepælen" Én kilometer fra mål stoppet Gamme plutselig. Han ville vente på to fra Australia som var ute i samme ærend.

- De hadde jobbet med denne turen i flere år, forklarer Gamme til Nationen. - For dem betydde det enormt mye å kunne si at de kom først.

Hver dag legger vi ut en sak under vignetten "I dag diskuterer vi". Under denne  saken kan dere kommentere direkte fra Facebook-kontoer, uten forsinkelser. Det håper vi dere gjør! Red.