FOTO: Foto Scanpix
Det finnes både direkte og indirekte veier mellom voksne og barn. Ser vi de indirekte tydelig nok?
AV: ingerid bø
Kommentar: Å være foreldre er en stor glede, men også en krevende oppgave. Styrke til å klare foreldreoppgaven kommer fra mange hold, for eksempel fra egne barndomserfaringer, fra parforholdet eller fra jobben. Kvaliteter i voksnes mellommenneskelige relasjoner er særlig betydningsfulle. Mang en mor eller far har merket at de har fått overskudd til samværet med barna sine når de har opplevd støtte fra andre voksne – for eksempel fra en venn, en slektning, en kollega eller en lærer.
Opplevelsen påvirker de voksnes væremåte overfor barna.
Hva består støtte av? Det handler om følelser – for eksempel om å bli vist sympati og få trøst når det trengs, og om å oppleve at du er verdsatt. Praktisk hjelp er vesentlig, kanskje også økonomisk støtte hvis det røyner på. Videre handler det om å få informasjon, kunnskap, innsikt og ferdighet gjennom andre. Det kan også handle om å få vurdering av egen atferd og hjelp til å vurdere og løse oppgaver.
Når vennen, slektningen, kollegaen eller læreren er sammen med barna, har de selvsagt en direkte virkning på dem. Det er flott for barn når andre voksne enn foreldrene tar dem med til kjekke steder, lærer dem noe, hjelper dem praktisk, skaper glede osv. Å oppleve at dette skjer, er også flott for foreldrene – det oppleves som en fin avlastning i hverdagen. Dermed blir det indirekte et gode for barna som i neste omgang nyter godt av foreldrenes overskudd.
Men det er ikke bare foreldre som trenger voksenstøtte. Alle voksne som har med barn å gjøre, styrkes i arbeidet med barna når de opplever støtte fra andre voksne. Ta en lærer. Hvis han eller hun kjenner seg støttet av sin rektor, av sine kolleger eller av en venn, betyr rektor, kolleger og vennen noe for barna gjennom sin virkning på læreren.
Også foreldre kan ha indirekte virkninger på barna gjennom sin kontakt med andre voksne som har med barna å gjøre. De kan styrke både eget barn og resten av klassen/gruppen ved å støtte læreren/fritidslederen. Førskolelærere forteller at foreldrene er en ressurs for dem både direkte, som når foreldre blir med på turer sammen med barna, og indirekte, som når foreldre støtter personalet ved å gi barnehagen positiv omtale, ved å stille på foreldremøter eller ved å bli med i foreldreutvalg. Støtte må oppfattes bredere enn å gi ros, og det betyr ikke at det er nødvendig å være enige om alt.
I dag vil jeg slå et slag for at vi skal se tydelig hvor viktig det er for barns utvikling at vi voksne støtter hverandre. Enten vi gjør det ved følelsesmessig støtte, ved praktisk hjelp eller informasjon mellom oss voksne, eller vi gjør det direkte ved å være sammen med barna – eller på andre måter – så nyter barn godt av det. Dette betyr samtidig at det er verdifullt for barn at voksne i et nabolag, i en barnehage eller en skole arbeider for å etablere kontakt mellom flere voksne i sammenhengen.
Også hele institusjoner, for eksempel skoler og bedrifter, trenger å utvikle bevissthet om sin indirekte påvirkningskraft – ikke minst fordi virkningene er der – enten vi ser dem eller ei. Ser vi prosessene tydelig, er sjansene større for at virkningene kan bli gode. La oss bruke barnehage og skole som eksempel. Barnehager og skoler er nesten like viktige for barna gjennom den virkningen de har på foreldrene, som gjennom den virkningen de har direkte på barna. Når foreldre føler seg trygge på at barna har det bra, gleder seg over å høre om noe kjekt som ble gjennomført, og over andre tegn på god kvalitet, bidrar det til overskudd hos foreldrene til beste for deres samliv med barna. Når foreldre bekymrer seg om tegn på dårlig kvalitet eller uløste problemer i barnehagen og skolen, vil det tilsvarende være en belastning i hverdagen som kan komme til å treffe barna negativt.
Arbeidsorganisasjoner kan på samme måte virke både direkte og indirekte på barns vel. Arbeidstider og ordninger for fleksibilitet virker direkte inn på barnas dag, for eksempel gjennom når barna blir levert eller hentet i barnehagen. Men tider og ordninger virker også indirekte gjennom foreldrenes opplevelse av situasjonen. Forbindes den med mye stress eller går det stort sett greitt? Opplevelsen påvirker de voksnes væremåte overfor barna. Foreldres arbeidsmiljø er alltid vesentlig for barns liv gjennom sin virkning på foreldrene. Når bedrifter investerer i arbeidsmiljøet, investerer de samtidig i de ansattes familier. Innsiktsfulle bedriftsledere vet at en slik investering i sin tur blir et pluss for bedriftens effektivitet.
Tilbake til familien. Noen av de nærmeste til å støtte foreldre med barn, er barnas besteforeldre. Og besteforeldre bidrar i stor stil – det vet vi. Det som er sagt ovenfor om indirekte virkninger, minner oss om at ikke bare besteforeldres samvær med et barn, men også foreldrenes opplevelse av at dette er en støtte for dem, er goder for barnet. Fortellingen om indirekte virkninger sier dessuten at det er viktig for barna at besteforeldrene erfarer seg verdsatt av foreldrene. Og den sier at noe av det viktigste foreldre kan gjøre for sine barn, er å støtte hverandre. Gjensidig forståelse og støtte mellom voksne har stor betydning for barns vel.
Ingerid Bø.
Kommentarer