KOMMENTAR: Klatremiljøet ønsker ikke å fremstilles som helter. Det er ikke sånn at de klatrer Kjerag for å ligge i trening i tilfelle noen vil trenge hjelp av dem.
Klatrere klatrer av samme grunn som andre går på tur, svømmer, kjører Nordsjørittet eller går Sesilåmi. De tøyer grenser, de nyter naturen, det spektakulære. De synes det er kjekt, rett og slett.
Men noen av dem har altså valgt å bruke disse ferdighetene til å redde menneskeliv.
Rogaland Alpine redningsgruppe ble startet for å kunne redde klatrere. De ville ha en beredskap så de kunne rykke for sine egne.
Målsetningen er at gruppen skal kunne fly fra Sola med Sea King innen en time etter at Hovedredningssentralen (HRS) har bedt om assistanse. Det er et ambisiøst mål. Og i de fleste tilfellene klarer de det.
Klatrerne har vært med på mange redningsaksjoner i Kjerag-massivet, men bare to ganger før har de vært der for å hente ned noen av sine egne. Og de to andre gangene var det ingen stor dramatikk knyttet til operasjonene. Dette er den første dødsulykken i Kjerag der klatrere har vært involvert.
Vi traff to voksne menn søndag kveld, etter at de to omkomne var hentet ned. De var blant dem som slapp alt de hadde i hendene da de fredag ettermiddag fikk meldingen om at to klatrere var savnet i Kjerag, slik de har gjort det flere ganger før når andre har hatt problemer.
De droppet fredagstacoen med familien for å dra ut med Sea King-en fra 330. skvadron og lete etter de to klatrerne. I regn og vind og på glatt føre i ura på Geitaneset tok vennene seg opp til de omkomne og gjorde dem klar for å bli heist ut. Fredag kveld og mesteparten av lørdagen tilbrakte de der, før det ble klart at værforholdene var for dårlige, og de måtte få båtskyss tilbake til Stavanger.
Det var kaldt. Det var hardt fysisk arbeid. Det var krevende risikovurderinger. Påkjenningen det innebærer å hente ut omkomne, sterkt skadde mennesker etter ulykker er disse menneskene godt kjent med og forberedt på. De er formelt sett amatører, men handler som profesjonelle og blir behandlet som det av det profesjonelle apparatet.
Denne gangen var det en ekstrabelastning. De to omkomne var venner med redningsmannskapene, både i klatremiljøet og flere i 330.-skvadronen.
Kalde, slitne og i sorg vendte de tilbake til Stavanger lørdag ettermiddag. Mange ville skrudd av mobilen. I stedet har Rogaland Alpine Redningsgruppe og Bratte Rogalands Venner begge hatt folk som har stilt opp og svart på spørsmål fra pressen, ikke en gang, ikke to ganger, men sikkert 100 ganger i løpet av helgen. Og de har brukt tid sammen med de pårørende.
De har slått ring rundt de som er rammet, ikke som en mur, men som en døråpner.
Dette er ett eksempel. Men det finnes flere. Få dager etter at aksjonen i Kjerag var fullført, rykket Øvre Sirdal letegruppe ut for å hjelpe frosne skoleelever som ble overrasket av dårlig vær.
Akkurat nå sitter det redningsgrupper rundt om i landet og planlegger vinterferie og påske - høysesongen for redningsaksjoner. De bruker fritiden og feriene sine på å vente på at det verste skal skje, og rykker ut med snøskrederfaring, scootere, klatreseler eller hunder når alarmen går.
Kommentarer