FOTO: Fredrik Refvem
Unge mennesker er vergeløse når voksne forbilder plutselig skifter rolle og gjør seksuelle tilnærmelser. Det skjer oftere enn vi liker å tro, og det er i seg selv overgrep.
AV: torunn egge roux
Kommentar: Helge Solum Larsen ble anmeldt for voldtekt samtidig med at en annen politiker, Trond Birkedal, står tiltalt for seksuell handling med en 15-åring og seksuell omgang med en 15-åring. Har disse sakene noe til felles, annet enn at begge hovedpersonene er fra Stavanger?
Dessverre er det grunn til å frykte det. Vi har sett det før. Og kommer til å se det igjen.
Mange husker da Terje Søviknes måtte forlate rikspolitikken mens en tårevåt Siv Jensen la skylden på pressen. I Fremskrittspartiet var det ingen kultur for å ta vare på de sårbare unge. Søviknes var offeret. Den unge jenta som anklaget ham ble partifienden som ødela alt. Det ble om mulig enda dårligere håndtert da en 15 år gammel gutt for flere år siden slo alarm om det alvorligste av forholdene som Trond Birkedal nå svarer for i retten.
Venstre har kommet lenger. Etter at det påståtte overgrepet fant sted har partiet håndtert saken etter boken. Jenta ble tatt hånd om av voksne omsorgspersoner med det samme hun meldte fra. Hun fikk også de gode rådene om ikke å dusje, om å dra på voldtektsmottaket og å anmelde forholdet.
Maktens rolle: Men før overgrepet ? Hvilket ansvar har partiet Venstre for at dette fikk skje?
Når foreldre sender sine unge på idrettsstevner, korpssamlinger eller speiderturer kan de være trygge på en ting: Slike organisasjoner har vedtektsfestet nulltoleranse for alkohol på turer der barn og unge er med. Foreldre vet også at det i mange år har vært stor oppmerksomhet rundt betydningen av de voksnes rolle. Kravet om vandelsattest fra alle som arbeider med barn og unge forebygger i seg selv ingen ting, på samme måte som et alkoholforbud ikke er noen absolutt garanti. Men begge deler øker uten tvil bevisstheten blant voksne ledere om egen rolle, om hvor sårbare de unge er og om hvor galt det kan gå når voksne misbruker sin autoritet.
Ubalanse: I politikken er det annerledes. Ungdomspolitikere ned i 15-årsalderen drar på samlinger sammen med sine voksne forbilder. Her er alle like, de voksne har ingen definert lederrolle. I de åpne debattene har 16-åringen samme mulighet til å markere seg selv og sine politiske synspunkt som den voksne partilederen.
For den unge, politisk ivrige, ofte ambisiøse gutten og jenta er dette som et eventyr. Aldri er man vel mer ivrig etter å være voksen enn i tenårene. Å bli tatt på alvor, å bli behandlet som likemann av sine forbilder er stort.
Nettopp entusiasmen og engasjementet gjør disse unge ekstra sårbare. De er vergeløse når forbildene skifter rolle fra å være veileder og autoritet til å gjøre seksuelle tilnærminger. Oftest er det ikke snakk om voldtekt i juridisk forstand, men den sterkes press overfor den sårbare. Kanskje blir en ung jente smigret av oppmerksomhet fra den som har oppnådd alt hun selv drømmer om å bruke livet på, påvirket av alkohol og giret på det spennende politiske fellesskapet, har mange tøyd grensene lengre enn de i ettertid liker å tenke på. Mimi Alford var 19 år da John F. Kennedy "forførte" henne i Det hvite hus. - At USAs mektigste og mest berømte mann hadde lyst på meg, gjorde bare mine følelser så sterke at jeg tenkte det var nytteløst å forsøke å motstå ham. Det var derfor jeg ikke sa nei, har hun fortalt i voksen alder.
Selvbildene: Vi ser det igjen og igjen. Mektige menn som beruses av beundring over egen fortreffelighet og derved mister den respekten og det ansvaret de har i omgangen med andre mennesker. Franske Dominique Strauss Kahn er det mest spektakulære eksempelet fra nyere tid. Han skulle vært presidentkandidat, men sitter i stedet tilbake i skam med et økende antall beskyldninger mot seg.
Dette må de politiske partiene snakke om. De må snakke mye, og de må snakke høyt. På samme måte som i de frivillige organisasjonene må hensynet til og ansvaret for de yngste medlemmene få en helt annen oppmerksomhet. Ja, ikke bare hensynet til de yngste, betydningen av makt-ubalanse i sosial omgang, det være seg i politikken eller i næringslivet, må på dagsorden. Kanskje ville noen overgrep vært unngått om omgivelsene hadde hatt mot til å korrigere overgriperens atferd i tide.
Få steder er drikkepresset sterkere enn på de politiske partienes landsmøter og fylkesårsmøter. Det er gjerne i baren og på nachspielet det egentlig skjer. Her har partifeller tatt oppgjør som har fått historisk betydning, splittelser og nye fellesskap har oppstått.
Mørketallene: Og hva mer ? Sannsynligvis er mørketallene for overgrep større enn noen partileder ønsker å ta inn over seg. Nei, i overgrepssaker er det ikke slik at fylla har skylda. Overgriperen har skylda. Samtidig vet alle at alkoholen senker terskler og river ned grenser. Det er vanskelig å forsvare seg, og den som er oppesen i utgangspunktet blir gjerne enda mer suveren med en passe mengde alkoholenheter under skjortebrystet.
Om noen uker startet vårens vakre landsmøteeventyr. I år er det bare SV, Høyre, Frp og Venstre som har landsmøter. Neste år er valgår og full landsmøterulle. Kanskje skal forståelsen av politikerrollen og partienes interne alkoholpolitikk bli en ny post på dagsorden?
Torunn Egge Roux, kommentator i Stavanger Aftenblad.
Kommentarer