• For noen år siden fikk Bjerke videregående skole besøk av kronprins Haakon som snakket om menneskeverd og menneskerettigheter.

    FOTO: Junge, Heiko

Apartheid på norsk

At en skole kan finne på å dele sine elever inn i to etnisk norsk-dominerte klasser og en "utenlandsk" klasse er bekymringsfullt. Når dette får foregå i nesten fire måneder før noen slår alarm bør det skremme vannet av alle som er opptatt av demokrati og menneskerettigheter.

LEDER

Det gikk selvsagt bare noen timer fra meldingen om etnisk segregering på Bjerke videregående skole gikk på radioen i går morges til både kunnskapsminister og skolebyråd i Oslo kom på banen .

Å dele mennesker inn i grupper basert på etnisitet eller hudfarge er et grunnleggende brudd med den menneskerettstenkningen som må ligge i bunn for et hvert demokratisk system. Det er dypt urovekkende at rektor og lærere på en norsk videregående skole ikke forstår dette.

I et intervju med Dagsavisen forsvarer tvert i mot en av skolens avdelingsledere ordningen ved å argumentere med "de hvite" elevenes vanskelige situasjon på en multietnisk skole. Frykten er stor, sier avdelingslederen, for at hvite elever skal bytte skole.

Og så? Skolens oppgave er å gi undervisning til de elevene som til enhver tid bestemmer seg for å gå på denne skolen. Det er faktisk ikke sånn at hvite elever er mer verd enn sorte elever. Eller brune elever. Eller elever med skeive øyne. Eller? For hvor skal en sette grensene i et system som baseres på segregering? Hvor skal en jødisk elev plasseres? Eller et adoptivbarn med "fremmed" hudfarge og etnisk norske foreldre?

Hvordan kunne et system basert på regelrett apartheid, der de mørke gikk i en klasse og de hvite i en annen, få leve nesten et helt skolesemester før noen slo alarm?

Det spørsmålet bør bekymre oss alle dypt.

Er det selve den norske integreringsdebatten som føres på farlige premisser? Kan det være at de høylytte og stadig gjentatte kravene til minoritetsbefolkningen om å lære seg norsk kultur, norske koder og skikker, adoptere flertallets demokratisyn og samfunnsforståelse bidrar til et menneskesyn som har som utgangspunkt at noen er bedre enn andre?

Kanskje er det nødvendig å insistere sterkere på integreringsvilje blant majoritetsbefolkningen, minne om at også vi har et ansvar for åpenhet og toleranse.

Våre ledere med statsministeren i spissen ble i kjølvannet av 22. juli-tragedien møtt med dyp beundring for det kompromissløse forsvaret av det nye, multikulturelle samfunnet. Klassedelingen ved Bjerke skole tyder på at vi har en lengre vei å gå enn vi har vært villig til å ta inn over oss.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli forhåndsmoderert

Siste fra Leder

Nødvendige spørsmål

Det går strålende for Statoil, som i går holdt sin årlige generalforsamling. Det skal vi være glade for, i Norge og spesielt i Rogaland. Men da må selskapet også tåle at det stilles kritiske spørsmål ved deler av driften, enten det dreier seg om engasjement i korrupte diktaturer eller miljøskadelig virksomhet.

FN kommer til kort

Mange var skeptiske da FN-utsending, tidligere generalsekretær Kofi Annan la fram sin fredsplan for Syria, med tilhørende våpenhvile fra og med 12. april. Siden da er over 900 mennesker til blitt drept i det voldsherjede landet, som står i fare for å skli ut i en fullstendig ødeleggende borgerkrig.

Bøndene spelar høgt

Laurdag sa bondeorganisasjonane nei til forhandlingar med staten i årets jordbruksoppgjer. Tilbodet var rett og slett for dårleg, slik bøndene ser det. Nå varslar dei aksjonar. Det er ein risikabel strategi.

Hvem vil ha en blå-blå ballong?

Den nordiske modellen gir resultater, og jeg hører ikke noe rop om et systemskifte.

Kriserammet Europa trenger vekst

Valgresultatene i Frankrike og i Hellas symboliserer en folkelig bevegelse som EU ikke kan unngå å ta på alvor.

Bjerke videregående skole delte i høst elevene inn i klasser basert på etnisk bakgrunn.

Skoleledelsen sier det var et bevisst valg å holde de etnisk norske elevene samlet.

På forsiden nå

Siste saker

Mest lest