• Demonstrasjon utenfor parlamentet i Aten mot regjeringens nye innsparingsforslag.

    FOTO: Petros Giannakouris, AP/Scanpix

EU forlenger pinen

Det ser ikke ut til å være noen ende på ydmykelsen av Hellas: Etter at den greske regjeringen er blitt enig om enda en pakke med smertefulle sparetiltak som skal utløse en ny lånepakke for å unngå at landet går konkurs, svarer EU: - Vi stoler ikke helt på dere, så vi utsetter avgjørelsen noen dager.

Finske Olli Rehn, som er EUs økonomikommissær, sa det med rene ord: "Greske myndigheter må overbevise sine europeiske partnere gjennom konkret handling og lovgivning om at de nye tiltakene kommer til å virke." Det EU krever, er at sparepakken blir vedtatt i det greske parlamentet, at regjeringen garanterer at den blir gjennomført, og at den dessuten sparer 300 millioner euro til på årets budsjett.

Greske politikere har langt på vei seg selv å takke for elendigheten.

Greske politikere har langt på vei seg selv å takke for elendigheten. Men banker og finansinstitusjoner hadde heller ingenting imot å låne dem penger så lenge det gikk bra, og EU-lederne gjorde aldri anskrik før det var altfor sent. Dessuten hjelper det ikke å straffe et helt folk for hva noen uansvarlige politikere har gjort. Spørsmålet nå må være: Hva må til for å trekke Hellas og eurosonen ut av dagens krise?

Stadig flere tviler på om EUs oppskrift er den riktige. Det er vel og bra at grekerne reduserer budsjettunderskuddet og innfører økonomisk disiplin, men det hjelper lite hvis landets økonomi sendes inn i en nedadgående spiral uten ende. Grekerne trenger økonomisk vekst for å kunne betale ned det som blir igjen av gjelden, men nå skjer det motsatte – gresk økonomi skrumper fra år til år, og utviklingen forsterkes av de stadige nedskjæringene i offentlige utgifter. Det hjelper lite å bli kvitt feberen hvis pasienten dør.

Med sin nåværende politikk skyver EU-lederne problemet foran seg, de løser det ikke. Samtidig skaper de nye problemer: Når den generelle arbeidsledigheten i Hellas er nådd over 20 prosent og for unge under 25 år helt opp i 48 prosent, og 30 prosent av grekerne havner under fattigdomsgrensen, kan det utløse store sosiale og politiske problemer. Hvem vet hvilke politiske krefter som kan vinne fram om dette får fortsette lenge? Et samfunn kan tåle store påkjenninger og omstillinger hvis det også kan øynes et håp, en lysning langt framme. Det er det mange grekere som ikke gjør lenger, men det må de få før det er for sent.

Flere og flere tror at EU og Hellas snart må velge: Enten en statsbankerott eller at grekerne forlater eurosonen. Begge deler vil føre til høye økonomiske og politiske kostnader, men vil sannsynligvis også være bedre enn dagens seigpining.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra Leder

Redning – eller kollaps?

De mislyktes igjen. Det var The New York Times' korte og beiske kommentar til at EU-lederne heller ikke denne uken klarte å bli enige om hva de skal gjøre for å redde Hellas, bankene og euroen. Amerikanerne begriper ikke hva europeerne holder på med, men det gjør de kanskje ikke selv heller, dessverre.

Ubalanse i lønnsmarkedet

Natt til i går brøt meklingen for rundt 600.000 ansatte i stat og kommune sammen, og mellom 25.000 og 30.000 arbeidstakere er i streik. Det er de store tilleggene i privat sektor som nå presser lønnsforventningene i været.

Lær av Tora Aasland

Mot slutten av året går Tora Aasland av som fylkesmann i Rogaland. Spekulasjonane om kven som skal overta, er i full gang. Fylkesmannen er blitt ein mektig og ofte kontroversiell instans i forvaltninga, men kan også spela ei viktig rolle som ambassadør for fylket.

Den vanskelige slutten

Krig er lett å begynne, men vanskelig å avslutte, skal den romerske historikeren og politikeren Sallust ha sagt. Vel 2000 år senere får medlemslandene i Nato erfare den evige sannheten i utsagnet når de skal prøve å komme seg helskinnet ut av Afghanistan – og uten å framstå som tapere.

Tyskland mot verden

G8-laget hadde gjort et spillerbytte siden sist, da de i helgen møttes på den amerikanske presidentens landsted, Camp David: Ut gikk Frankrikes tidligere president Nicolas Sarkozy. Inn kom Francois Hollande, nesten uten å ha prøvesittet presidentstolen.

20. mars forfaller statslån på 14, 5 milliarder euro for Hellas. For å klare å betale, trenger grekerne en ny "redningspakke" fra EU. Og for å få den, krever EU at grekerne strammer kraftig inn på de offentlige utgiftene. Det rammer vanlige grekere og gresk økonomi hardt.

På forsiden nå

Siste saker

Mest lest