FOTO: John Kolesidis, Reuters/Scanpix
Både den greske statsministeren og hans kolleger ellers i EU sier de er glade for at eurolandene mandag endelig ble enige om en ny krisepakke til Hellas. Det må være lov å håpe at vi nå er nådd et vendepunkt i krisen både for Hellas og for eurosonen. Men tvilen består.
AV: leder
Den greske krisen er dobbel: Den rammer Hellas, og den setter hele den felles valutaen, euroen, i fare. Og Sveriges finansminister mer enn antyder hva som er første prioritet når han sier: "Hellas er fortsatt i en tragisk situasjon. Dette er en ny akt i et langt drama. Men vi har isolert problemet til et gresk problem." Det spørs.
Det er ikke småtterier som ligger i den nye krisepakken: Hellas får låne 130 milliarder euro av EU og IMF (Det internasjonale pengefondet). Pengene settes på en sperret konto og skal brukes til å betale gjeld som forfaller. Dessuten er private långivere – banker og andre finansinstitusjoner – blitt presset til å ettergi rundt 70 prosent av sine lån til Hellas. Motytelsen er en ny runde med kraftige nedskjæringer i de greske offentlige utgiftene, en hestekur som sender nye titusener ut i arbeidsledighet og reduserer grekernes levestandard.
Men det hefter fremdeles stor usikkerhet ved avtalen, om den overhodet lar seg gjennomføre i praksis. Det er jo fint at Hellas får ettergitt gjeld, men samtidig skrumper økonomien inn slik at staten mister inntekter. Det bidrar til at den resterende gjelden tynger desto mer. Det er fremdeles mange som tror at Hellas til slutt går konkurs likevel.
Et annet usikkerhetsmoment er det kommende valget. Der kommer ikke bare den plutselig skyhøye arbeidsledigheten og den reduserte levestandarden til å spille inn, men også den voldsomme ydmykelsen ved å bli styrt utenfra. Det kommer sannsynligvis til å styrke partiene på ytterfløyene og redusere den politiske stabiliteten i Hellas enda mer. Og hva gjør Europa om Hellas igjen blir et hel- eller halvfascistisk diktatur, for eksempel?
Samtidig vokser tvilen om at den medisinen EU-lederne foreskriver ikke bare for grekerne, men for alle de kriserammede medlemslandene, har den ønskede virkningen. Nedskjæringene i offentlige budsjetter får nok underskuddet ned, men de får samtidig økonomien til å skrumpe inn og forhindrer ny vekst. Og gjeldskrisen kan ikke overvinnes uten at det stimuleres til ny vekst. Det er ikke bare det greske problemet som ennå er uløst. Det gjelder også det europeiske.
EU og IMF låner 130 milliarder euro til Hellas, som skal bruke pengene til å betale ned gjeld med.
Hellas skal endre grunnloven slik at gjeldsbetaling blir øverste prioritet i myndighetenes pengebruk.
Private kreditorer ettergir rundt 70 prosent av lånene sine til Hellas.
Hellas må kutte årets statsbudsjett med 25 milliarder kroner. Kuttene skal tas i helsesektoren, offentlige investeringer, pensjoner, forsvaret og statsadministrasjonen.
En rekke statsselskaper skal selges. Tusener av statsansatte mister jobben.
Minimumslønna skal kuttes med 22 prosent.
Kommentarer