Forsoningsmøte – et første steg

Det bryter på dypet når saker handler om sex. Man kan ikke kreve av de kristne organisasjonene at de over natten skal endre sitt syn på homofilt samliv. Over store deler av verden er dette fremdeles et tabuspørsmål. Derimot kan man kreve ryddighet og redelighet i behandlingen av homofile.

Forhåpentligvis ender disse årelange samtalene opp med at også homofilt samboende kan få være aktive medarbeidere i kirker og kristne organisasjoner. Og erfaringen tilsier at så vil skje, slik eksempelvis kirken har skiftet syn på skilsmisse og gjengifte.

Homofili kom brått på dagsorden hos Misjonssambandet da den unge rogalendingen Arnfinn Nordbø fortalte om de anklager og trusler han ble utsatt for etter at han sto fram som homofil samboer. Nå inviterer Misjonssambandet Nordbø til et forsoningsmøte.

Misjonssambandet fortjener ros for initiativet til et slikt møte. Samtidig må man ha lov å si: Det skulle bare mangle. Rett nok kan man ikke kreve at en organisasjon endrer sitt syn. Men man må kunne kreve at organisasjonen tar tak for å hindre at andre homofile blir møtt på samme vonde måte som Nordbø.

Spørsmålet om homofili er også aktuelt i Det Norske Misjonsselskap. På årets generalforsamling nå i juli skal Misjonsselskapet vedta et såkalt profildokument om samlivsetikk. Det er bra at organisasjonen tar opp brennbare spørsmål så ryddig og grundig. Både samboerskap, skilsmisse, gjengifte, homofili, og også polygami blir behandlet. Det siste er et kontroversielt spørsmål i flere av selskapets søsterkirker.

Misjonsselskapet holder fast på at det er det livslange ekteskapet mellom to personer av motsatt kjønn som utgjør rammen for seksualliv, og at man ansette folk som lever i tråd med dette etiske idealet. Men de erkjenner samtidig at også blant Misjonsselskapets ansatte og tillitsvalgte fins ulike oppfatninger om homofilt samliv, og at man må kunne jobbe sammen til tross for ulikt syn. Det nå være lov å spå at innen 10 år jobber homofilt samboende i Misjonsselskapet på samme måte som det nå allerede gjør i Den norske kirke.

Forslagene til praktiske retningslinjer er relativt konservative. Det er forståelig at homofile reagerer. Men samtidig må man også forstå at Misjonsselskapet er i en vanskelig situasjon fordi det lever så tett sammen med søsterkirker i for eksempel Afrika der homofili fremdeles er et nærmest tabubelagt område.