• Fremdeles sitter mange fanget etter krigen i Libya, og noen av dem blir utsatt for tortur, hevder Amnesty International.

    FOTO: Ismail Zetouny, Reuters/Scanpix

Libya:

Hjelp til en ny stat

I dag samles libyere for å feire årsdagen for starten på revolusjonen som felte diktatoren Muammar Gaddafi. Samtidig melder Amnesty International at lovløse bander eller militser herjer, torturerer og dreper rundt omkring i libyske byer og landsbyer. Et krigstrett folk trenger hjelp både av sin egen regjering og av det internasjonale samfunn.

LEDER: Ingen ventet at det skulle bli enkelt å bygge opp en ny libysk stat etter Gaddafis fall, og mange advarte mot det som nå skjer. Noe av det er seierherrenes hevn over Gaddafis tilhengere, og det er ille nok, men kommer sannsynligvis til å gå over etter hvert, uansett. Men noe av det er også forskjellige militsers innbyrdes kamp om innflytelse i det nye Libya, og det kan utgjøre en større fare for den framtidige staten.

Det ble understreket umiddelbart etter Gaddafis fall: Første prioritet for overgangsregjeringen må være å få kontroll over Libyas mange militser og væpnede grupper. For å kunne bygge landet opp igjen, trengs det et minstemål av stabilitet, ro og orden. Men oppgaven var formidabel, for Libya flyter over av våpen og er splittet opp i en lang rekke ulike grupper og stammer.

Dessverre har det gått slik mange fryktet. Etterpåklokskapen ligger snublende nær, og noen vil hevde at utviklingen bare viser at Nato aldri skulle ha blandet seg inn i konflikten i Libya. Den konklusjonen vil vi ikke trekke, men Natos medlemsland, Norge inkludert, bør kjenne en sterk forpliktelse til å gi Libyas overgangsregjering den sivile bistand den måtte ønske og trenge for å skape den nødvendige stabilitet i landet. Det er overgangsregjeringens ansvar å gripe inn mot de lovløse tilstandene, men den kan ganske sikkert trenge internasjonal støtte.

Vi bør gjøre vårt til at Libya og de andre arabiske landene under omveltning kan utvikle seg i demokratisk retning. Men vi må innse at det kan ta lang tid, og at ikke alle arabere nødvendigvis ønsker seg et samfunn av vestlig type. En meningsmåling utført av Universitetet i Benghazi i samarbeid med Universitetet i Oxford viser at 25 prosent av libyerne ønsker en sterk leder, mens 23 prosent ønsker seg en regjering av teknokrater, og bare 12 prosent ønsker et demokrati av vestlig type. 21 prosent av de spurte framholdt De forente arabiske emirater som en ønskverdig modell.

Like talende er en annen del av målingen: Et klart flertall satte "kamp mot kriminalitet og kaos" som viktigste oppgave de neste tolv månedene, med "gjenoppbygging" på andre plass. Det er en prioritering ingen kan undres over.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra Leder

Redning – eller kollaps?

De mislyktes igjen. Det var The New York Times' korte og beiske kommentar til at EU-lederne heller ikke denne uken klarte å bli enige om hva de skal gjøre for å redde Hellas, bankene og euroen. Amerikanerne begriper ikke hva europeerne holder på med, men det gjør de kanskje ikke selv heller, dessverre.

Ubalanse i lønnsmarkedet

Natt til i går brøt meklingen for rundt 600.000 ansatte i stat og kommune sammen, og mellom 25.000 og 30.000 arbeidstakere er i streik. Det er de store tilleggene i privat sektor som nå presser lønnsforventningene i været.

Lær av Tora Aasland

Mot slutten av året går Tora Aasland av som fylkesmann i Rogaland. Spekulasjonane om kven som skal overta, er i full gang. Fylkesmannen er blitt ein mektig og ofte kontroversiell instans i forvaltninga, men kan også spela ei viktig rolle som ambassadør for fylket.

Den vanskelige slutten

Krig er lett å begynne, men vanskelig å avslutte, skal den romerske historikeren og politikeren Sallust ha sagt. Vel 2000 år senere får medlemslandene i Nato erfare den evige sannheten i utsagnet når de skal prøve å komme seg helskinnet ut av Afghanistan – og uten å framstå som tapere.

Tyskland mot verden

G8-laget hadde gjort et spillerbytte siden sist, da de i helgen møttes på den amerikanske presidentens landsted, Camp David: Ut gikk Frankrikes tidligere president Nicolas Sarkozy. Inn kom Francois Hollande, nesten uten å ha prøvesittet presidentstolen.

For ett år siden startet opprøret mot Libyas diktator Muammar Gaddafi. Etter en FN-resolusjon i mars grep Nato militært inn i konflikten, formelt for å beskytte sivilie libyere mot angrep fra Gaddafis styrker, men reelt ble inngrepet også en støtte til opprørerne. 23. august falt Gaddafis regime, og 20. oktober ble Gaddafi fanget og drept under forsøk på flukt. Nå er Amnesty International alvorlig bekymret for situasjonen i landet.

På forsiden nå

Siste saker

Mest lest