Hjelp til en ny stat

LEDER: Ingen ventet at det skulle bli enkelt å bygge opp en ny libysk stat etter Gaddafis fall, og mange advarte mot det som nå skjer. Noe av det er seierherrenes hevn over Gaddafis tilhengere, og det er ille nok, men kommer sannsynligvis til å gå over etter hvert, uansett. Men noe av det er også forskjellige militsers innbyrdes kamp om innflytelse i det nye Libya, og det kan utgjøre en større fare for den framtidige staten.

Det ble understreket umiddelbart etter Gaddafis fall: Første prioritet for overgangsregjeringen må være å få kontroll over Libyas mange militser og væpnede grupper. For å kunne bygge landet opp igjen, trengs det et minstemål av stabilitet, ro og orden. Men oppgaven var formidabel, for Libya flyter over av våpen og er splittet opp i en lang rekke ulike grupper og stammer.

Dessverre har det gått slik mange fryktet. Etterpåklokskapen ligger snublende nær, og noen vil hevde at utviklingen bare viser at Nato aldri skulle ha blandet seg inn i konflikten i Libya. Den konklusjonen vil vi ikke trekke, men Natos medlemsland, Norge inkludert, bør kjenne en sterk forpliktelse til å gi Libyas overgangsregjering den sivile bistand den måtte ønske og trenge for å skape den nødvendige stabilitet i landet. Det er overgangsregjeringens ansvar å gripe inn mot de lovløse tilstandene, men den kan ganske sikkert trenge internasjonal støtte.

Vi bør gjøre vårt til at Libya og de andre arabiske landene under omveltning kan utvikle seg i demokratisk retning. Men vi må innse at det kan ta lang tid, og at ikke alle arabere nødvendigvis ønsker seg et samfunn av vestlig type. En meningsmåling utført av Universitetet i Benghazi i samarbeid med Universitetet i Oxford viser at 25 prosent av libyerne ønsker en sterk leder, mens 23 prosent ønsker seg en regjering av teknokrater, og bare 12 prosent ønsker et demokrati av vestlig type. 21 prosent av de spurte framholdt De forente arabiske emirater som en ønskverdig modell.

Like talende er en annen del av målingen: Et klart flertall satte "kamp mot kriminalitet og kaos" som viktigste oppgave de neste tolv månedene, med "gjenoppbygging" på andre plass. Det er en prioritering ingen kan undres over.