• Det er hissig kamp mellom Jens og Erna om kven som er den mest stødige og ansvarlege.

    FOTO: Scanpix

Kampen om stø kurs

Tonen er i ferd med å bli tøffare mellom dei to hovudmotstandarane ved neste års val, Arbeidarpartiet og Høgre. I helga gjekk Erna Solberg til angrep på den økonomiske politikken til regjeringa. Jens Stoltenberg svarer med å skremma med Frp.

Det paradoksale er at dei politiske motpolane slåst om mange av dei same veljarane. I det litt diffuse sentrum av det norske veljarlandskapet er terskelen låg for å hoppa mellom Ap og Høgre.

Dette er veljarar som ikkje er sterkt ideologisk forankra, dei set pris på stø kurs og fast styring, og er lite interesserte i eksperiment, spesielt ikkje i økonomien.

I strateginotatet frå Ap-sekretær Raymond Johansen som nyleg vart lekka til TV2, blir det vedgått at Ap har ei stor konkurranseflate mot Høgre, og at Høgre for tida ligg godt an. Men partiet har eitt svakt punkt, nemleg forholdet til Frp. "Mange er bekymret for Frps økonomiske politikk, og at partiet vil sette ting "over styr"," heiter det i notatet.

Når SV blir disiplinerte i eit regjeringssamarbeid, kan vel det same også skje med Frp?

Det er ingen avansert spådom at dette vil bli ein gjengangar frå Ap fram mot valet i 2013. Partiet hadde også stor suksess med det i 2009. Då Erna Solberg i helga kritiserte Stoltenbergs økonomiske politikk for å vera visjonslaus og lite framtidsretta, kontra statsministeren straks med å etterlysa den felles politikken til Høgre og Frp, spesielt forholdet til handlingsregelen for bruk av oljepengar.

Høgre bør ikkje vera overraska over dette. Partiet forsøkte jo sjølv å skremma med SV forut for valet i 2005, då dei raud-grøne for første gong gjekk til val som eit samla alternativ. At spådommane vart gjorde til skamme, og SV stod fram som økonomisk ansvarlege inntil det sjølvutslettande, kan paradoksalt nok hjelpa Høgre i dag. For når SV blir disiplinerte i eit regjeringssamarbeid, kan vel det same også skje med Frp?

Likevel trur me at dei ikkje-sosialistiske partia har behov for meir samordning av politikken sin dersom dei skal vera truverdige som regjeringsalternativ. Dei raud-grøne hadde trass alt blitt samde om hovudlinjene i europapolitikken, Nato-medlemskapen, handlingsregelen og skattepolitikken før dei gjekk til val. Så langt har ikkje dagens opposisjon kome.

Det er heller ikkje tvil om at avstanden er svært stor mellom KrF og Frp, ytterfløyene i opposisjonen som skal skapa grunnlag for ei ny regjering. I dag er det ikkje lett å sjå for seg ei felles plattform mellom dei to. Avstanden er truleg mindre mellom Ap og Høgre.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra Leder

Redning – eller kollaps?

De mislyktes igjen. Det var The New York Times' korte og beiske kommentar til at EU-lederne heller ikke denne uken klarte å bli enige om hva de skal gjøre for å redde Hellas, bankene og euroen. Amerikanerne begriper ikke hva europeerne holder på med, men det gjør de kanskje ikke selv heller, dessverre.

Ubalanse i lønnsmarkedet

Natt til i går brøt meklingen for rundt 600.000 ansatte i stat og kommune sammen, og mellom 25.000 og 30.000 arbeidstakere er i streik. Det er de store tilleggene i privat sektor som nå presser lønnsforventningene i været.

Lær av Tora Aasland

Mot slutten av året går Tora Aasland av som fylkesmann i Rogaland. Spekulasjonane om kven som skal overta, er i full gang. Fylkesmannen er blitt ein mektig og ofte kontroversiell instans i forvaltninga, men kan også spela ei viktig rolle som ambassadør for fylket.

Den vanskelige slutten

Krig er lett å begynne, men vanskelig å avslutte, skal den romerske historikeren og politikeren Sallust ha sagt. Vel 2000 år senere får medlemslandene i Nato erfare den evige sannheten i utsagnet når de skal prøve å komme seg helskinnet ut av Afghanistan – og uten å framstå som tapere.

Tyskland mot verden

G8-laget hadde gjort et spillerbytte siden sist, da de i helgen møttes på den amerikanske presidentens landsted, Camp David: Ut gikk Frankrikes tidligere president Nicolas Sarkozy. Inn kom Francois Hollande, nesten uten å ha prøvesittet presidentstolen.

Meiningsmålingane for desember 2011 peikar i retning av regjeringsskifte.

Dei raud-grøne regjeringspartia får til saman 71 mandat, 14 for lite til å få fleirtal.

Høgre ligg an til ein framgang på 23 mandat til 53. Frp er likevel nødvendig for å få fleirtal for eit anna regjeringsalternativ.

På forsiden nå

Siste saker

Mest lest