For det første vet vi ikke om fullmaktene til å bruke rundt 4000 milliarder norske kroner som den amerikanske regjeringen får, er tilstrekkelig. Og skulle den være det, er det en lang vei å gå der banker og finansinstitusjoner både i USA og i andre deler av verden fortsatt vil risikere å gå overende. Trolig har vi ennå ikke sett bunnen på dette.
Det tar tid å bygge et nytt fundament som oppleves så solid at investorer igjen våger å begi seg ut på risikoinvesteringer som i sum kan bidra til ny vekst og innovasjon.
Det positive med pakken amerikanske myndigheter nå ser ut til å akseptere, er at den oppfattes som et første viktig skritt til å løse krisen. Når det først er tatt ett slikt skritt, vil det være meningsløst å la være å ta de neste også, dersom det skulle vise seg nødvendig med ytterligere tiltak.
Politiske løsninger i form av lover, reguleringer og rammeverk er viktig. Vi vet fra før at aktørene selv i et fritt finans-og kapitalmarked har sine egne styringsregler drevet av kravet til størst mulig utbytte og verdiskaping i form av penger.
De politiske løsningene bærer preg av ansvar for hele nasjonen, og er villige til å begrense inntjeningen for noen, dersom det er nødvendig. Nå er det de politiske løsningene som kreves.
USA har ikke bare en finanskrise, men også en politisk krise. Kostbar krigføring i Irak og Afghanistan sammen med store sosiale forpliktelser både nå og i framtiden, tynger amerikansk økonomi. Landet har dessuten en administrasjon som oppfatter store deler av den øvrige verden som et problem som må bekjempes. Dette har fratatt USA mye av godviljen landet normalt har nytt godt av. Det er sterke krefter i USA som ønsker en økonomisk politikk som minner om isolasjonisme. Som stormakt og som nasjonen med den dominerende økonomien i verden, har ikke president George W. Bush hatt dialog, handelssamkvem og global utjevning som noe mål. Tvert om har mye av politikken handlet om å sikre USA tilgang på billig olje. Klimapolitikken har vært fraværende selv om klimaendringer og akselererende utslipp er den del av den frykten som nå preger markedene.
Det er ikke en misunnelsesverdig jobb den nye presidenten får i fanget. Men den er desto viktigere. Å gjenreise en tro på det politiske USA er viktig for at tilliten til finansmarkedene også kan komme tilbake.
Kommentarer