Krisetiltak krever samarbeid

Mulige regjeringsalternativer trer tydeligere fram etter at KrF, Venstre og Høyre ser ut til å samle seg om en politikk som i hovedsak ekskluderer Fremskrittspartiet fra et slikt samarbeid.

Vi antar at en medvirkende årsak til de oppklaringsrundene om regjeringsspørsmålet som de tre partiene på borgerlig side har gått, også inneholder frykten for å bli identifisert med noen av Frps sine politiske standpunkter. Det er neppe tilfeldig at avklaringen er kommet i en periode der Siv Jensen er den som tydeligst har gitt støtte til Israels bombing av Gaza. Den samme Siv Jensen er også tydelig blitt avkledd politisk i debatter med utenriksminister Jonas Gahr Støre om den pågående konflikten på Gazastripen. Dette har gitt næring til troen på at Frp er et uforutsigbart parti, og derfor en vanskelig, for ikke å si umulig, samarbeidspartner.

DE TRE ØVRIGE partiene samlet seg for å gi sine råd før den rødgrønne regjeringen legger fram tiltakspakken 26. januar. Ved å utelukke Frp fra sin felles opptreden, oppnår de tre at regjeringen kan ta deres forslag på alvor. Også de rødgrønne ønsker seg en ytterligere isolasjon av Frp. Samtidig kan de tre bygge videre på det som kan bli en form for felles plattform for en mulig regjering. Da må Siv Jensen og Frp enten slutte seg til, eller stille seg i opponentens rolle.

Fra før vet vi at de rødgrønne samt Venstre, Høyre og KrF gikk sammen om det store klimaforliket. På sentrale, aktuelle politiske områder, står med andre ord de øvrige partiene klare til å forhandle fram løsninger uten Frp. Siv Jensen betaler nå prisen for en linje der hun og Frp hele tiden har ment at det er de andre som må jenke seg etter Frp; ikke omvendt. Det kan bli dyrt.

SITUASJONEN byr også på fordeler for Frp. Siv Jensen står nå der hun og ikke minst hennes forgjenger Carl I. Hagen, har høstet de største gevinstene i velgermassen: alene mot de andre. Det har vist seg før å være en oppskrift for stemmesanking ved valg.

Det som er annerledes nå, er erkjennelsen av at Norge i likhet med verden for øvrig, står overfor en økonomisk og en miljømessig krise ingen av dagens politiske ledere har erfaring med å håndtere. Situasjonen kaller på fellesskap og bredde, der vilje til løsning og kompromiss er viktigere enn sololøp og egenmarkeringer.

Den delen av det politiske spillet ser det ikke ut til at Frp er beredt til å delta i. Derfor er det er ikke usannsynlig, og neppe heller noen ulempe, om statsministeren også etter valget heter Jens Stoltenberg.

LES FLERE LEDERE: www.aftenbladet.no/debatt

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli forhåndsmoderert

Siste fra Leder

Nødvendige spørsmål

Det går strålende for Statoil, som i går holdt sin årlige generalforsamling. Det skal vi være glade for, i Norge og spesielt i Rogaland. Men da må selskapet også tåle at det stilles kritiske spørsmål ved deler av driften, enten det dreier seg om engasjement i korrupte diktaturer eller miljøskadelig virksomhet.

FN kommer til kort

Mange var skeptiske da FN-utsending, tidligere generalsekretær Kofi Annan la fram sin fredsplan for Syria, med tilhørende våpenhvile fra og med 12. april. Siden da er over 900 mennesker til blitt drept i det voldsherjede landet, som står i fare for å skli ut i en fullstendig ødeleggende borgerkrig.

Bøndene spelar høgt

Laurdag sa bondeorganisasjonane nei til forhandlingar med staten i årets jordbruksoppgjer. Tilbodet var rett og slett for dårleg, slik bøndene ser det. Nå varslar dei aksjonar. Det er ein risikabel strategi.

Hvem vil ha en blå-blå ballong?

Den nordiske modellen gir resultater, og jeg hører ikke noe rop om et systemskifte.

Kriserammet Europa trenger vekst

Valgresultatene i Frankrike og i Hellas symboliserer en folkelig bevegelse som EU ikke kan unngå å ta på alvor.

På forsiden nå

Siste saker

Mest lest