• Økt bruk av droner er et innslag i Natos såkalte "smart defence".

    FOTO: Reuters/Scanpix

Militær slankekur

Signalene fra Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag og fredag var litt uklare, men hovedpoenget er tydelig nok: Nato-styrkene skal ut av Afghanistan i løpet av et par år. Og det er sant å si på tide, mer enn ti år etter at krigen begynte.

Det er riktignok litt uvanlig å varsle tidspunktet for tilbaketrekning og krigsslutt så tydelig, slik kritikerne hevder. Det gir jo fienden god tid til å forberede et forsøk på å overta makten når motstanderne drar. Samtidig er krigen i Afghanistan av en slik karakter at den aldri kan vinnes militært. Taliban forsvinner ikke i overskuelig framtid. Dessuten legger en slik tidsplan et press på Afghanistans egne myndigheter for å overta ansvaret for landets sikkerhet selv, og på Nato for å bistå dem i forberedelsene til dette. Den prosessen er allerede godt i gang, og afghanske styrker har overtatt hovedansvaret for sikkerheten i store deler av landet. Det er umulig å vite hva som skjer i Afghanistan etter at Nato er ute, men det finnes ingen gode, alternative løsninger.

Derimot er det flere andre, gode grunner for USA og Nato til å forlate Afghanistan. Amerikanerne er trøtte av krigene, og president Obama har løfter å holde og et valg å vinne til høsten. Dessuten – og det er ikke minst viktig i disse krisetider: Det er dyrt å føre krig, og både i USA og Europa må det spinkes og spares og kuttes i budsjetter, også forsvarets. Det betyr ikke bare at Nato vil avslutte krigen i Afghanistan, men sannsynligvis også at alliansen vil nøle i det lengste med å engasjere seg i noen nye konflikter på en god stund. Verken Irak eller Afghanistan frister til gjentagelse, og tilfellet Libya var litt for spesielt til å kunne gjentas andre steder.

Først og fremst tvinger økonomien nå Nato til å legge om forsvaret i retning av noe mindre – et slankere, men mer effektivt militærapparat. Det betyr mer automatisering, for eksempel ved bruk av ubemannede, fjernstyrte droner istedenfor fly. Det betyr også et tettere samarbeid medlemslandene imellom om innkjøp og bruk av våpen og utstyr, og ved øvelser og operasjoner.

Dette kalles "smart defence", det nye motebegrepet i Nato. Spørsmålet er om det blir smart nok til å forhindre en svekking av beredskapen. Vi må også få en diskusjon om hvor beredskapen trengs mest. USA trekker ut styrker fra Europa og setter større ressurser inn i Asia, blant annet for å demme opp for Kinas voksende makt. Da er det logisk at Europa – militært sett – bryr seg mer om Europa, og mindre om andre deler av verden.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra Leder

Redning – eller kollaps?

De mislyktes igjen. Det var The New York Times' korte og beiske kommentar til at EU-lederne heller ikke denne uken klarte å bli enige om hva de skal gjøre for å redde Hellas, bankene og euroen. Amerikanerne begriper ikke hva europeerne holder på med, men det gjør de kanskje ikke selv heller, dessverre.

Ubalanse i lønnsmarkedet

Natt til i går brøt meklingen for rundt 600.000 ansatte i stat og kommune sammen, og mellom 25.000 og 30.000 arbeidstakere er i streik. Det er de store tilleggene i privat sektor som nå presser lønnsforventningene i været.

Lær av Tora Aasland

Mot slutten av året går Tora Aasland av som fylkesmann i Rogaland. Spekulasjonane om kven som skal overta, er i full gang. Fylkesmannen er blitt ein mektig og ofte kontroversiell instans i forvaltninga, men kan også spela ei viktig rolle som ambassadør for fylket.

Den vanskelige slutten

Krig er lett å begynne, men vanskelig å avslutte, skal den romerske historikeren og politikeren Sallust ha sagt. Vel 2000 år senere får medlemslandene i Nato erfare den evige sannheten i utsagnet når de skal prøve å komme seg helskinnet ut av Afghanistan – og uten å framstå som tapere.

Tyskland mot verden

G8-laget hadde gjort et spillerbytte siden sist, da de i helgen møttes på den amerikanske presidentens landsted, Camp David: Ut gikk Frankrikes tidligere president Nicolas Sarkozy. Inn kom Francois Hollande, nesten uten å ha prøvesittet presidentstolen.

På forsiden nå

Siste saker

Mest lest