Økt press på de små skolene

Hvor smått kan det bli for fortsatt å kunne beholde merkelappen «godt»? Spørsmålet er mer relevant enn mange liker å tenke på.

Mens finanskrisen presser på og kommuneøkonomien blir strammere, ser kommunepolitikerne etter sparemuligheter. Den desentraliserte skolestrukturen i Rogalands største kommune hva areal angår, Suldal, er truet. Selv ikke kraftkommunen i indre Ryfylke finner økonomi til å beholde alle ungdomsskolene. Sand peker seg ut som den sentrale delen i kommunen mens elever fra Marvik, Jelsa og Nesflaten må belage seg på lang og tidkrevende skolevei.

Mønsteret er ikke ulikt når Hjelmeland skal diskutere nedlegging av skolen i Jøsenfjorden. Og bakom spøker både Ombo-skolen og barnehagen på Randøy. Talgje skole har fått sin dom, og transport til Finnøy blir sannsynlig løsning for framtidige generasjoner på Talgje.

For mange av lokalsamfunnene er skolen selve livsnerven. Ikke alle steder er det butikk, og den store strukturendringen i Posten som for noen år siden resulterte i storstilt nedlegging av postkontorer, ga støtet til en marginalisering som gjør at flere små bygdesamfunn balanserer på en slags minimumsløsning. Skolenedleggelse kan være støtet til endelig avfolkning, eller i det minste til at rekruttering og videre satsing i lokalsamfunnet gjøres umulig.

For skolenes del er ikke smått nødvendigvis ensbetydende med godt. Elevgrupper kan bli for små, slik at samspill og medvirkning blir vanskeligere. Isolert sett i forhold til læringsmiljø og pedagogiske tilbud, er derfor ikke overføring til større skoler det største problemet. Utfordringen ligger i at skolen som sentrum og naturlig aktivitetssenter i et bygdesamfunn blir liggende dødt, at de få arbeidsplassene på lærerrommet flyttes ut av nærmiljøet og at det sosiale tilbudet på fritiden for aktive barn og unge svekkes ytterligere.

Kommuneøkonomien, også for de små kommunene, er styrket etter at den rød-grønne regjeringen tok over. Det er derfor et dobbelt tankekors at det nå er økonomi som tvinger fram kuttene.

Det vil være klokt av kommunestyrene å tenke seg om både en og to ganger før nedleggingsvedtak treffes og settes ut i livet. Et endelig punktum nå, gjør det tyngre å starte opp igjen ved en senere anledning, dersom det skulle være ønskelig.

Både politikere og foreldre må snu alle steiner i jakten på løsninger som kan bidra til fortsatt levedyktige småsamfunn. Sammenslåing, nedlegging og økt elevskyss kan være en løsning som noen steder faktisk sikrer bosettingen.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli forhåndsmoderert

Siste fra Leder

Nødvendige spørsmål

Det går strålende for Statoil, som i går holdt sin årlige generalforsamling. Det skal vi være glade for, i Norge og spesielt i Rogaland. Men da må selskapet også tåle at det stilles kritiske spørsmål ved deler av driften, enten det dreier seg om engasjement i korrupte diktaturer eller miljøskadelig virksomhet.

FN kommer til kort

Mange var skeptiske da FN-utsending, tidligere generalsekretær Kofi Annan la fram sin fredsplan for Syria, med tilhørende våpenhvile fra og med 12. april. Siden da er over 900 mennesker til blitt drept i det voldsherjede landet, som står i fare for å skli ut i en fullstendig ødeleggende borgerkrig.

Bøndene spelar høgt

Laurdag sa bondeorganisasjonane nei til forhandlingar med staten i årets jordbruksoppgjer. Tilbodet var rett og slett for dårleg, slik bøndene ser det. Nå varslar dei aksjonar. Det er ein risikabel strategi.

Hvem vil ha en blå-blå ballong?

Den nordiske modellen gir resultater, og jeg hører ikke noe rop om et systemskifte.

Kriserammet Europa trenger vekst

Valgresultatene i Frankrike og i Hellas symboliserer en folkelig bevegelse som EU ikke kan unngå å ta på alvor.

På forsiden nå

Siste saker

Mest lest