Hvor smått kan det bli for fortsatt å kunne beholde merkelappen «godt»? Spørsmålet er mer relevant enn mange liker å tenke på.
AV: leder
Mens finanskrisen presser på og kommuneøkonomien blir strammere, ser kommunepolitikerne etter sparemuligheter. Den desentraliserte skolestrukturen i Rogalands største kommune hva areal angår, Suldal, er truet. Selv ikke kraftkommunen i indre Ryfylke finner økonomi til å beholde alle ungdomsskolene. Sand peker seg ut som den sentrale delen i kommunen mens elever fra Marvik, Jelsa og Nesflaten må belage seg på lang og tidkrevende skolevei.
Mønsteret er ikke ulikt når Hjelmeland skal diskutere nedlegging av skolen i Jøsenfjorden. Og bakom spøker både Ombo-skolen og barnehagen på Randøy. Talgje skole har fått sin dom, og transport til Finnøy blir sannsynlig løsning for framtidige generasjoner på Talgje.
For mange av lokalsamfunnene er skolen selve livsnerven. Ikke alle steder er det butikk, og den store strukturendringen i Posten som for noen år siden resulterte i storstilt nedlegging av postkontorer, ga støtet til en marginalisering som gjør at flere små bygdesamfunn balanserer på en slags minimumsløsning. Skolenedleggelse kan være støtet til endelig avfolkning, eller i det minste til at rekruttering og videre satsing i lokalsamfunnet gjøres umulig.
For skolenes del er ikke smått nødvendigvis ensbetydende med godt. Elevgrupper kan bli for små, slik at samspill og medvirkning blir vanskeligere. Isolert sett i forhold til læringsmiljø og pedagogiske tilbud, er derfor ikke overføring til større skoler det største problemet. Utfordringen ligger i at skolen som sentrum og naturlig aktivitetssenter i et bygdesamfunn blir liggende dødt, at de få arbeidsplassene på lærerrommet flyttes ut av nærmiljøet og at det sosiale tilbudet på fritiden for aktive barn og unge svekkes ytterligere.
Kommuneøkonomien, også for de små kommunene, er styrket etter at den rød-grønne regjeringen tok over. Det er derfor et dobbelt tankekors at det nå er økonomi som tvinger fram kuttene.
Det vil være klokt av kommunestyrene å tenke seg om både en og to ganger før nedleggingsvedtak treffes og settes ut i livet. Et endelig punktum nå, gjør det tyngre å starte opp igjen ved en senere anledning, dersom det skulle være ønskelig.
Både politikere og foreldre må snu alle steiner i jakten på løsninger som kan bidra til fortsatt levedyktige småsamfunn. Sammenslåing, nedlegging og økt elevskyss kan være en løsning som noen steder faktisk sikrer bosettingen.
Kommentarer