Rettsstaten i sving

Fredag kveld publiserte Aftenbladet.no og en rekke andre medier nye bilder av terrorsiktede Anders Behring Breivik etter pågripelsen på Utøya. I går ble det tatt bilder av ham i forbindelse med fengslingsmøtet. Bildene er viktige dokumenter når historien skal skrives. Ikke minst fordi de beskriver en rettsstat som virker.

AV: leder 7. februar 2012

Det er blitt kontroversielt å bruke bilder av Breivik. Mye av diskusjonen om dekningen av terrorhandlingene, har handlet om dette.

Breivik i falsk politiuniform er et eksempel på et historisk bilde. For første gang ser vi hvordan han var kledd. Utrustningen var sentral for at han så lett fikk tilgang til sine mål. At han sitter avvæpnet, men uten fysiske mén, illustrerer rettsstatens fangebehandling. Våre fanger skal ikke bankes opp eller for den saks skyld henrettes.

Derfor var også bildene fra retten i går viktige. Etter over et halvt år i fangenskap framstår ikke siktede utsultet og i filler, noe som ville vært tilfelle i en rekke andre land.

Les også

Behring Breivik krevde å bli løslatt umiddelbart

Den siktede erkjenner ikke straffskyld for terrorhandlingene 22. juli, og foreslo at Forsvaret tildeler ham Krigskorset med tre sverd.

Enkelte pårørende og bistandsadvokater har vært de fremste kritikerne av medienes bildebruk. De er lyttet til. Blant annet er det sjelden vi nå ser de poserende bildene Breivik har tatt av seg selv.

Samtidig er det viktig at alle sider av saken kommer fram. Det er ikke pårørende og overlevende som skal styre rettsprosessen eller redigere nyhetene. Dette ligger både i rettsstatens og ytringsfrihetens karakter. I tøffe tider er det likevel lett å forstå at slike prinsipper er vanskelige å svelge for de mest berørte.

Pårørende og etterlatte er heller ikke en homogen gruppe som mener likt om alt. Enkelte har følt seg overkjørt av støttegruppe og bistandsadvokater, som ikke har fått fram disse nyansene.

Pårørende og etterlatte er heller ikke en homogen gruppe som mener likt om alt. Enkelte har følt seg overkjørt av støttegruppe og bistandsadvokater, som ikke har fått fram disse nyansene. Det var også en betydelig interesse fra overlevende om å være til stede på fengslingsmøtet. En av dem skrev i Aftenposten i går at om noen ønsker "å sensurere mediene, teatrene og kunsten, får man si det. Men de får ikke si det på vegne av meg. De kan ikke si det med feste i de felles ønskene vi satte om demokrati og åpenhet." Vi syns han tar stemningen på kornet.

Alt som står i interne dokumenter egner seg ikke for publisering. Mediene må bruke de etiske reglene med kløkt. Det må likevel minnes om at det ikke er journalistene som er pålagt taushetsplikt. Snarere er det en grunnleggende journalistisk oppgave å få ut mest mulig informasjon i enhver sak. Hver eneste dag lages det saker som er basert på noe som noen vil holde hemmelig. Lekkasjene er derfor et mindre problem for mediene enn for andre.

Redning – eller kollaps?

De mislyktes igjen. Det var The New York Times' korte og beiske kommentar til at EU-lederne heller ikke denne uken klarte å bli enige om hva de skal gjøre for å redde Hellas, bankene og euroen. Amerikanerne begriper ikke hva europeerne holder på med, men det gjør de kanskje ikke selv heller, dessverre.

Ubalanse i lønnsmarkedet

Natt til i går brøt meklingen for rundt 600.000 ansatte i stat og kommune sammen, og mellom 25.000 og 30.000 arbeidstakere er i streik. Det er de store tilleggene i privat sektor som nå presser lønnsforventningene i været.

Lær av Tora Aasland

Mot slutten av året går Tora Aasland av som fylkesmann i Rogaland. Spekulasjonane om kven som skal overta, er i full gang. Fylkesmannen er blitt ein mektig og ofte kontroversiell instans i forvaltninga, men kan også spela ei viktig rolle som ambassadør for fylket.

Den vanskelige slutten

Krig er lett å begynne, men vanskelig å avslutte, skal den romerske historikeren og politikeren Sallust ha sagt. Vel 2000 år senere får medlemslandene i Nato erfare den evige sannheten i utsagnet når de skal prøve å komme seg helskinnet ut av Afghanistan – og uten å framstå som tapere.

Tyskland mot verden

G8-laget hadde gjort et spillerbytte siden sist, da de i helgen møttes på den amerikanske presidentens landsted, Camp David: Ut gikk Frankrikes tidligere president Nicolas Sarkozy. Inn kom Francois Hollande, nesten uten å ha prøvesittet presidentstolen.

Rettsstaten i sving

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.