Rikdom til bekymring

Det har vært vanlig blant milliardærer å døyve den vonde samvittigheten – eller rettferdighetssansen – ved å drive veldedighet i stort format, som når Microsoft-eier Bill Gates gir 750 millioner dollar til bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria. Nå går de et skritt lenger og kritiserer selve kapitalismen.

AV: leder

Rikfolkene som hvert år på denne tiden samles i Davos til diskusjoner om verdens fortreffelighet eller fortredelighet, alt ettersom, var i fjor helst fornærmet av kritikken finanseliten var blitt utsatt for etter finanskrisen. I år er tonen en helt annen: Nå er det ikke ende på alle milliardærene som uttrykker dyp bekymring over manglene ved kapitalismen. Blant de alvorligste symptomene på kapitalismens sykdom ser de det voksende inntektsgapet mellom rik og fattig.

Det finnes kjente virkemidler for å regulere kapitalismen

Mellom fjorårets og årets møte har vi sett en eurokrise som går fra vondt til verre, med stigende arbeidsledighet og med en desillusjonert ungdomsgenerasjon som ikke øyner noen framtid. Dessuten har vi sett et gryende opprør mot det bestående med Occupy-bevegelsen både i USA og Europa. Dette har også milliardærene sett, og de er bekymret.

Er det krokodilletårer, eller skal vi ta dem alvorlig? Vi velger det siste, og konstaterer at erkjennelse er det første skritt på bedringens vei. Enkelte av de bekymrede, for eksempel tyskeren Klaus Schwab, som grunnla Verdens økonomiske forum i Davos, er nådeløse i sin kapitalismekritikk: "Kapitalismen i sin nåværende form har ingen plass i verden rundt oss. ... Vi har et generelt moralsk gap, vi er ute av likevekt, vi har neglisjert investeringene i framtiden, vi har undergravd det sosiale fellesskapet."

Det er det mye sant i, men det er ikke nødvendig å kaste hele kapitalismen på skraphaugen. Det vi ser nå, er den mest liberalistiske råkapitalismens fallitt. Det betyr ikke at alt ved kapitalismen er galt: En kapitalistisk økonomi skaper vekst og verdier, men den fordeler ikke verdiene. Det må være statens, politikernes, oppgave. Det må også være statens, politikernes, oppgave å regulere kapitalismen slik at den virker slik den skal og ikke løper løpsk. Det hadde vært fint om milliardærene og deres politiske støttespillere på begge sider av Atlanterhavet også kunne erkjenne dette.

Det finnes kjente virkemidler for å regulere kapitalismen og sørge for en noenlunde rettferdig fordeling: Skattlegging, investeringer i infrastruktur, stimulering av realøkonomien istedenfor av finansmarkedene. Enkelt er det ikke, men heller ikke håpløst.

Hvor farlig er trusselen fra Iran?

Den siste tiden har vi hørt et nytt begrep i diskusjonene om Iran: "Immunitetssonen".

Et vendepunkt – kanskje

Både den greske statsministeren og hans kolleger ellers i EU sier de er glade for at eurolandene mandag endelig ble enige om en ny krisepakke til Hellas. Det må være lov å håpe at vi nå er nådd et vendepunkt i krisen både for Hellas og for eurosonen. Men tvilen består.

Et krevende arbeidsliv

Til tross for store anstrengelser fra Nav kommer svært få tilbake til arbeidslivet etter at de er blitt uføretrygdet. Kanskje skyldes det i større grad et lite inkluderende arbeidsliv enn den enkeltes innsatsvilje?

Vestens sterkaste våpen

Dei globale maktforholda endrar seg. USA og Europa gjennomlever økonomiske og politiske kriser, medan Kina og andre nyindustrialiserte land er på rask frammarsj. Ser me slutten på det vestlege globale hegemoniet, og vil i så fall andre samfunnsmodellar ta over?

Hjelp til en ny stat

I dag samles libyere for å feire årsdagen for starten på revolusjonen som felte diktatoren Muammar Gaddafi. Samtidig melder Amnesty International at lovløse bander eller militser herjer, torturerer og dreper rundt omkring i libyske byer og landsbyer. Et krigstrett folk trenger hjelp både av sin egen regjering og av det internasjonale samfunn.

Rikdom til bekymring

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.