Sett foten ned

Stortinget begynner nå å røre på seg når det gjelder kravene til terrorsikring.

Om dette får noen betydning for de aktuelle planene om antiterrorgjerder i Stavanger havn, gjenstår å se. Men det ville antakelig være lurt av havnestyret å i alle fall se tiden litt an, før det bestemmes nye, dyre og upopulære tiltak for å stenge av havnen.

Selv om nasjonale havnemyndigheter ser ut til å ha lagt seg på en linje om å bli flinkest i klassen når det gjelder terrorsikring, så behøver ikke havnevesenet lokalt følge i samme spor.

Her kan det dessuten skje en utvikling på nasjonalt plan som kan føre til en mer avslappet holdning til terrorsikring, spesielt når det gjelder havner og skipstrafikk.

Bakgrunnen for de omfattende tiltakene mot terror som er iverksatt: FNs sjøfartsorganisasjon IMO vedtok i 2002, på amerikansk initiativ etter 11. september-terroren, kraftig innskjerping i kontrolltiltak for å hindre terror mot skip. Disse såkalte ISPS-reglene er innbakt i EU-forordninger som også gjelder EØS-området, og i norsk regelverk. Pålegget om anti-terrorgjerder i norske havner er et resultat av dette.

Det kan kanskje virke underlig at det i Stortinget nå reises sterke innvendinger mot et regelverk, som i sin tid ble vedtatt nettopp av nasjonalforsamlingen. Men dette illustrerer godt problemene med EØS-avtalen. Det må være grunn til å anta at vedtaket er gjort uten at rekkevidden av det ble fullt ut forstått. Det er heller ikke så unaturlig, tatt i betraktning de mange EU-forordningene som Norge må ta stilling til. Og hittil har vi som kjent vegret oss i det lengste mot å bruke vetoretten.

Aftenbladet har gjennom reportasjer dokumentert hvor langt ut i det absurde dette regelverket er gått.

Å sikre små utkanthavner som trafikkeres av fiskebåter og lasteskip som henter stein, virker meningsløst. Dette er både sløsing med ressurser og lite miljøvennlig. Vi må også si oss enig med Hallgeir Langeland når han stiller spørsmålet om det er denne slags samfunn vi vil ha, hvor vi skal kikke over gjerdene til hverandre og være overvåket.

At kystens politikere nå ser ut til å ta tak i saken er på høy tid. Det sier også noe om frustrasjonen at protestene kommer fra hele den rikspolitiske fjøla, fra venstresiden til Høyre og Frp. Det er all grunn for Norge å sette foten ned i denne saken, og ta en kamp mot et så ufornuftig og håpløst regelverk.

At kystens politikere nå ser ut til å ta tak i saken er på høy tid.



Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra Leder

Redning – eller kollaps?

De mislyktes igjen. Det var The New York Times' korte og beiske kommentar til at EU-lederne heller ikke denne uken klarte å bli enige om hva de skal gjøre for å redde Hellas, bankene og euroen. Amerikanerne begriper ikke hva europeerne holder på med, men det gjør de kanskje ikke selv heller, dessverre.

Ubalanse i lønnsmarkedet

Natt til i går brøt meklingen for rundt 600.000 ansatte i stat og kommune sammen, og mellom 25.000 og 30.000 arbeidstakere er i streik. Det er de store tilleggene i privat sektor som nå presser lønnsforventningene i været.

Lær av Tora Aasland

Mot slutten av året går Tora Aasland av som fylkesmann i Rogaland. Spekulasjonane om kven som skal overta, er i full gang. Fylkesmannen er blitt ein mektig og ofte kontroversiell instans i forvaltninga, men kan også spela ei viktig rolle som ambassadør for fylket.

Den vanskelige slutten

Krig er lett å begynne, men vanskelig å avslutte, skal den romerske historikeren og politikeren Sallust ha sagt. Vel 2000 år senere får medlemslandene i Nato erfare den evige sannheten i utsagnet når de skal prøve å komme seg helskinnet ut av Afghanistan – og uten å framstå som tapere.

Tyskland mot verden

G8-laget hadde gjort et spillerbytte siden sist, da de i helgen møttes på den amerikanske presidentens landsted, Camp David: Ut gikk Frankrikes tidligere president Nicolas Sarkozy. Inn kom Francois Hollande, nesten uten å ha prøvesittet presidentstolen.

På forsiden nå

Siste saker

Mest lest