FOTO: Terje Bendiksby
Det er en selvfølge at asylsøkere som ikke har behov for beskyttelse, må sendes tilbake. Noe annet ville undergrave selve asylinstituttet. Men i iveren etter å øke utsendelsen av asylsøkere som har fått endelig avslag, er det dessverre fare for at norske myndigheter sender mennesker tilbake til fengsel og forfølgelse.
AV: leder
"UNE kjenner heldigvis ikke ett eneste dokumentert eksempel på at vi skal ha sendt noen tilbake til forfølgelse, heller ikke Yassin Suleiman," skrev direktør Terje Sjeggestad i Utlendingsnemnda i et innlegg i Aftenbladet 17. november 2010. Nåvel – faktum er at den syriske kurderen Yassin Suleiman ble fengslet og torturert etter at han var blitt sendt tilbake til Syria fra Norge i 2007. Senere kom han seg til Beirut, hvor FN ga ham status som flyktning, og deretter fikk han komme tilbake til Norge.
Regjeringen bør revurdere sin asylpolitikk.
Regjeringens økte anstrengelser for å få returnert asylsøkere som har fått endelig avslag, har nok ikke redusert risikoen for å sende mennesker hjem til forfølgelse, snarere tvert imot. De fire historiene Aftenbladet presenterte sist uke, forteller at risikoen for å gjøre mennesker dyp urett ved en slik returpraksis, er større enn en rettsstat som Norge bør tillate seg. To av tilfellene gjaldt Iran, ett Rwanda, og ett den palestinske Vestbredden, og det er grunn til å tro at slikt kan skje i en rekke andre land også.
Vi visste allerede i 2007 at Syria var et brutalt diktatur, og det siste året er det blitt bekreftet til overmål. Vi har også visst lenge at mennesker forfølges over en lav sko i et land som Iran. Og nå har Norge inngått en returavtale med Etiopia, et annet land som vi vet "notorisk bryter grunnleggende menneskerettigheter", slik advokat Kjell Brygfjeld sier til Aftenbladet. Regjeringen prøver å få i stand en tilsvarende avtale med Eritrea, et land hvor forholdene for menneskerettighetene sannsynligvis er verre enn i nabolandet Etiopia.
Det kan muligens tenkes at det går an å sende noen tilbake til land som Etiopia og Eritrea uten at de blir forfulgt. Men risikoen for at det skjer, er så stor at det vil kreve en ualminnelig grundig behandling av sakene fra norske myndigheters side for å unngå menneskelige tragedier. Kan virkelig regjeringen med hånden på hjertet garantere at så skjer?
Advokater som tar asylsaker, er ikke de eneste som er bekymret. Det er også menneskerettsorganisasjonen Amnesty International, som frykter risiko for forfølgelse i langt flere saker enn norske myndigheter regner med. Regjeringen bør revurdere sin asylpolitikk.
Asyl er den beskyttelse som en stat gir på sitt territorium eller annet område under statens jurisdiksjon (ambassadeområde, fartøy) til personer som søker slik beskyttelse.
Etter folkeretten har statene rett til å gi asyl, men ingen plikt. Personer som normalt blir innvilget asyl, er de som i sitt hjemland blir forfulgt av politiske, religiøse, rasemessige eller sosiale grunner. (Store norske leksikon)
Kommentarer