• FOTO: Reuters

Verdensorden i forandring

Fra enkelte hold ble det stilt store forventninger til det økonomiske toppmøtet som ble avsluttet i Washington i helgen.

Noen snakket om et nytt «Bretton Woods» - møtet i 1944 som besluttet å opprette Verdensbanken og Det internasjonale valutafondet (IMF), og som på mange måter satte rammene for etterkrigstidens internasjonale økonomi.

Så epokegjørende ble kanskje ikke G20-møtet i Washington. Deltakerne ble enige om en del generelle hensikter: Skattekutt for å stimulere økonomien, reform av internasjonale finansinstitusjoner som IMF og Verdensbanken, større åpenhet og bedre kontroll med aktørene i finansmarkedet, nå fram til enighet om en ny global handelsavtale (WTO), avvise proteksjonisme.

Alt dette er vel og bra, hvis det følges opp. Kriseforståelsen later det iallfall ikke til å være noe i veien med. Når det ikke lyktes å komme fram til mer konkrete forpliktelser i denne omgang, skyldes det ikke bare uenighet mellom for eksempel Frankrike og USA om forholdet mellom stat og marked, men minst like mye at alle nå venter på den nye presidenten i USA.

George W. Bush er på vei ut og kan vanskelig binde USA til nye, viktige internasjonale avtaler. Og Barack Obama kunne ikke være til stede, siden USA bare kan ha én president om gangen. Kanskje burde amerikanerne vurdere en litt kortere ventetid før den nye presidenten overtar?

Av disse grunner skal det holdes et nytt G20-møte i april neste år, etter at Obama har fått satt seg godt til rette i Det hvite hus.

G20-møtet i helgen ble derfor først og fremst starten på en ny prosess, som kan bli epokegjørende. Og det markerte det den britiske avisen The Independent kalte «the changing of the old order». Den økonomiske verdensorden er allerede forandret ved at Kina, India og flere andre «nye» økonomier har trådt inn på arenaen med betydelig styrke. Nå må også den politiske verdensorden endres. Det er ikke lenger nok med G7 eller G8 - gruppen av verdens mektigste industrinasjoner. Nå må også Kina, India, Brasil og andre tunge vekstøkonomier være med i prosessen. Dette er et skifte som vi antakelig bare har sett begynnelsen på.

Det er oppmuntrende at så mange ulike aktører har en så sammenfallende forståelse av krisen og av hva som må til for å unngå at den ender i dyp depresjon. Dårligere tider må vi nok vente, men vil skal ikke tilbake til 1930-tallet. Noe har nok verdens politikere lært.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Siste fra Leder

Når partiet kommer sist

Leder Det er ikke tilfeldig at vi med stor hyppighet blir overrumplet av historier om menn, sex og maktmisbruk i politiske partier. Derfor må dette rett og slett bli et naturlig tema der menn med makt møtes. Den politiske dagsorden må utvides med punkter om orden og oppførsel.

Verden er blitt en annen

Den republikanske favoritten Mitt Romney kritiserer president Barack Obama for utenrikspolitikken. Men verden er forandret, og det hjelper ikke lenger å slå seg på brystet.

Rogalandsmodell treffer

Færre elever faller ut fra videregående skole. I fjor fullførte 700 flere elever første trinn enn året før. Regjeringens Ny giv-kampanje ser dermed ut til å gi resultater. I Rogaland er det i flere år satset på fagutdanning for å få flere til å gjennomføre videregående skole. Modellen kan trygt kopieres av andre fylker.

Rettsstaten i sving

Fredag kveld publiserte Aftenbladet.no og en rekke andre medier nye bilder av terrorsiktede Anders Behring Breivik etter pågripelsen på Utøya. I går ble det tatt bilder av ham i forbindelse med fengslingsmøtet. Bildene er viktige dokumenter når historien skal skrives. Ikke minst fordi de beskriver en rettsstat som virker.

– Urettferdig fordeling av muligheter

Fordeling er et sentralt tema i valgkampen i USA. I Norge er vi flinke til å fordele inntekt, men vi har fortsatt en urettferdig fordeling av muligheter.

På forsiden nå

Siste saker

Mest lest

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Siste fra fevennen

Siste fra aftenposten

Siste fra aftenbladet