Når staten blir en kikker

Det er mye kjekt en kan gjøre med elektronisk utstyr. Mandag vedtok Odelstinget å innføre elektroniske fotlenker i strafferettspleien - det vil si at enkelte fanger kan få sone hjemme mot å ha på seg en liten elektronisk sender som forteller justismyndighetene hvor fangen befinner seg.

For fangen er dette kanskje hyggeligere enn å sitte i fengsel, og muligens er det et nyttig tiltak i kriminalomsorgen. Her er det først og fremst et eksempel på hvilke muligheter som finnes til å overvåke individer i vårt høyteknologiske samfunn.

Ett av stedene hvor vi merker overvåkingen best, er på flyplassene. Der begynner den å bli så plagsom at både flybesetninger og passasjerer reagerer. Likevel vurderer luftfartsmyndighetene, Avinor, å innføre en ny såkalt kroppsskanner som «kler av» passasjerene og viser dem nakne for kontrollørene. Ansiktene skal sladdes, men ikke kjønnsorgan og bryster. Det ville visstnok redusere «nytteverdien» av maskinen.

Nettopp.Det er «nytteverdien» som alltid brukes for å begrunne nytt utstyr og nye tiltak innenfor registrering, kontroll og overvåking. Det kan være nyttig for sikkerheten på alt fra fly til torg og bygater, det kan være nyttig for den medisinske forskningen. Ofte kan det stilles spørsmål ved den faktiske nytten av tiltakene, som for eksempel ved en del av den detaljerte flyplasskontrollen. Men hensikten med hvert enkelt tiltak er nesten alltid god.

Men hvor går anstendighetsgrensen for de enkelte tiltak? Og når passerer vi grensen for «den kritiske massen», der den samlede overvåkingen, kontrollen og registreringen utgjør en fare for den individuelle friheten vi baserer vårt demokratiske samfunnsystem på?

Vi synes for eksempel
at Avinor skal skrinlegge tanken om å beglo passasjerenes kjønnsdeler før de får stige om bord i flyet. Her må en marginal sikkerhetsgevinst settes til side for allminnelig anstendighet. Dessuten vitner tiltaket om hysteri.

Noe tyder på at selv statlige myndigheter begynner å føle et visst ubehag ved utviklingen. Iallfall har Teknologirådet engasjert et folkepanel til å si sin mening om hvor grensene bør gå.

Det er utmerket; det er på tide at det blir en allmenn debatt om disse viktige spørsmålene. Men myndigheter og politikere bør også kunne danne seg og fastholde selvstendige synspunkter i slike prinsipielle saker. Om et folkeflertall skulle mene at overvåking ikke er skadelig så lenge du har rent mel i posen, er ikke det nødvendigvis rett.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Siste fra Leder

Når partiet kommer sist

Leder Det er ikke tilfeldig at vi med stor hyppighet blir overrumplet av historier om menn, sex og maktmisbruk i politiske partier. Derfor må dette rett og slett bli et naturlig tema der menn med makt møtes. Den politiske dagsorden må utvides med punkter om orden og oppførsel.

Verden er blitt en annen

Den republikanske favoritten Mitt Romney kritiserer president Barack Obama for utenrikspolitikken. Men verden er forandret, og det hjelper ikke lenger å slå seg på brystet.

Rogalandsmodell treffer

Færre elever faller ut fra videregående skole. I fjor fullførte 700 flere elever første trinn enn året før. Regjeringens Ny giv-kampanje ser dermed ut til å gi resultater. I Rogaland er det i flere år satset på fagutdanning for å få flere til å gjennomføre videregående skole. Modellen kan trygt kopieres av andre fylker.

Rettsstaten i sving

Fredag kveld publiserte Aftenbladet.no og en rekke andre medier nye bilder av terrorsiktede Anders Behring Breivik etter pågripelsen på Utøya. I går ble det tatt bilder av ham i forbindelse med fengslingsmøtet. Bildene er viktige dokumenter når historien skal skrives. Ikke minst fordi de beskriver en rettsstat som virker.

– Urettferdig fordeling av muligheter

Fordeling er et sentralt tema i valgkampen i USA. I Norge er vi flinke til å fordele inntekt, men vi har fortsatt en urettferdig fordeling av muligheter.

På forsiden nå

Siste saker

Mest lest