Medieblikk:

Dalai Lama, homser og naken sensur

Det nytter ikke hvor mye du rister på iPhonen, jenta fra Bild tar ikke av seg de siste små plaggene. Tysk stripping strider mot den applesunne amerikanske moralen.

Tysklands største avis trodde nok de hadde funnet den såkalte «killer app» da de kombinerte Bilds tradisjon for å servere leserne minst en naken kvinne hver dag, med bevegelsessensoren til Iphone: Hver gang du rister på telefonen, tar dagens Bild-pike av seg et plagg. Rist! Av med blusen. Rist! Ned med shortsen. Hele tiden smiler hun avslappet mot kikkeren. Shaken, but not stirred.

Men i Apples hovedkvarter i California ristet de mer på hodet enn på telefonen. Tyskerne fikk samme svar som eierne av 5000 andre applikasjoner med porno, erotikk og nakenhet: I Apples store butikk for programmer til den stadig mer populære Iphone, beholder man klærne på. I hvert fall de innerste plaggene. Derfor stopper Bilds daglige striptease ved bikinien, og verden blir vel ikke noe dårligere sted av den grunn.

Strenge homo-regler

For homsene har Apple innført enda strengere regler, der er det ikke snakk om å posere i tangatruse og glinsende overkropp. Iphonetjenesten Grindr bruker GPS-funksjonen i telefonen til å identifisere homser i nærheten, med bilde og personlige vita. Begge deler er nylig regulert av Apples moralpoliti: Ikke synlig undertøy på bildene og bukser og shorts må bæres på normalt vis, ikke trukket ned. Det er heller ikke lov å oppgi størrelse på kjønnsorganene eller beskrive seksuelle handlinger. (For sikkerhets skyld: Grindr-applikasjonen registrerer bare homser som abonnerer på tjenesten, Iphone har ennå ikke fått egen homseradar.)

Ok, så får tyske voyeurer og amerikanske cruisere klare seg med en noe enklere teknologi. Hvorfor skal ikke Apple få holde butikken sin familievennlig og anstendig? Eller for den saks skyld gjøre den om til en Dalai Lama-fri sone, som den kinesiske App Store-utgaven, hvor fem program med sitater og bønner fra tibetanernes leder er fjernet. Det vil si: Det femte er et program som presenterer alle vinnerne av Nobels fredspris. Ettersom Dalai Lama er én av disse, har Apple fjernet programmet for ikke å provosere kinesiske myndigheter.

Apple sensurer karikaturer

Karikaturtegneren Mark Fiore fikk for to uker siden Pulitzerprisen, USAs desidert mest prestisjefylte journalistpris, som den første rene internettjournalist. Den meldingen var nok kjekkere enn brevet fra Apple like før jul i fjor, med beskjed om at han ikke fikk selge tegningene sine via App Store, fordi de «gjør narr av offentlige personer», noe som har vært den politiske karikaturens oppgave de siste 500 år.

Det amerikanske samfunnet er fullt av sensur, uansett hvor mye det første tillegget til grunnloven forbyr innskrenkninger i ytringsfriheten. Wal-Mart, verdens største dagligvarekjede, nekter å selge plater med innhold som oppfattes som obskønt eller på andre måter støtende, noe som tvinger plateselskapene til å produsere en rekke CD-er i to versjoner; én slik artistene hadde tenkt å uttrykke seg, og én frisert versjon. Selv band som Nirvana laget pyntelige utgaver, med andre tekster og snillere omslag, for ikke å bli utestengt fra Wal-Marts hyller. Frank Zappas «Jazz from Hell» ble utstyrt med advarselsmerket «Parental Advisory», selv om det er et rent instrumentalalbum.

Digitalisert dobbeltmoral

Det er i denne tradisjonen Apple plasserer seg. De nekter å slippe til program som kan støte den konservative middelklassemoralen, men godkjenner likevel etablerte forhandlere av naken hud, som Hooters og Sports Illustrated. Selv Playboy selges i App Store, riktignok fordekt som «P*****y» og med forbehold om at du ikke får full nakenhet for de seks kronene som applikasjonen koster. Men damene i Playboy får uansett vise mer enn homsene på Grindr. Også dobbeltmoralen lar seg digitalisere.

Det er beklemmende å måtte gå på barrikadene for å forsvare tyskernes rett til å riste trusene av ungjenter, men akkurat dette eksempelet viser hvor farlig Apples kontroll over hele publiseringskjeden er. Nakenbildene er en del av Bildts redaksjonelle innhold.

På tide å rope varsku

Sist mandag la Apple fram det beste kvartalsresultatet i selskapets historie. På tre måneder er det solgt ni millioner iPhones og 11 millioner iPods. Den internasjonale omsetningen utgjør 58 prosent. I Norge har Iphone en eksplosiv vekst, overalt sitter folk og stryker pekefingrene over de glatte skjermene. Og snart kommer Ipad.

Apple leverer den fysiske rammen for opplevelsen. De er de gamle medienes produsenter av papir, vinyl, platespillere og tv-apparater i ett. Men de kontrollerer også det eneste distribusjonspunktet for innhold; de er Posten, Narvesen, bokhandlerne, Platekompaniet og hele dagligvarehandelen samlet i én nettadresse. Når de så bruker denne makten til også å bli redaktørenes redaktør, en überredakteur, som vel Bild ville kalt det, er det på tide å rope varsku.

Må sikre ytringsfriheten og valgfriheten

Ville vi funnet oss i at Samsung, som har laget 40-tommeren borte i hjørnet, bestemte at vi ikke fikk se «The Wire» på grunn av all banningen? Eller at Posten nektet å levere Klassekampen på grunn av tegneren Skauges harselering med offentlige personer? Ville vi kjøpt en CD-spiller som hadde hip hop-filter, eller en pc som nektet oss adgang til Dalai Lamas hjemmeside?

Helga Pedersen vil ikke skjønne dette, hun trives godt med at noen passer på oss til enhver tid. Men finnes det noen andre som kan hindre at eplet faller for langt fra den stammen som borgernes ytringsfrihet og forbrukernes valgfrihet er sprunget ut av?

sven.egil.omdal@aftenbladet.no

Følg på twitter.com/svelle

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli forhåndsmoderert

Siste fra Omdal

Et nytt Europa fra mandag?

Belgia, Danmark og Østerrike er tre små, røde øyer i et blått europeisk hav. Men kanskje vil alle franskmennene som akkurat nå er på vei til stemmelokalene sørge for at høyrevinden som har feid over kontinentet de siste årene, skifter retning.

Evig eies ingenting

Det mures og støpes i norske mediehus. Snart står redaktøren i porten i den nye betalingsmuren og krever avgift av alle som vil lese. Det finnes en annen og bedre løsning.

Den norske festen

Vi er da sannelig ikke barn av regnbuen. Vi er den gjengen som dro dit regnbuen sluttet og fant en gryte med gull. Vår sang er ikke Pete Seegers, men Mark Knopflers: Money for nothing.

Verden følger rettssal 250

Fra toppen av de store europeiske nettavisene strakte Anders Behring Breivik den knyttete høyrehånden i været. Han har fått det han ønsket, en verdensomspennende scene hvor han kan framføre sitt budskap, skriver Sven Egil Omdal.

En usedvanlig dårlig idé

Neste uke innfører Dagbladet.no journalistikkens g-punkt. Ett følsomt trykk på en liten knapp og leserne kan nyte en førsteside uten Anders Behring Breivik.

Relaterte bilder

På forsiden nå

Siste saker

Mest lest