Mellom 30.000 og 40.000 nordmenn skal allerede ha skaffet seg en av Apples padder. Noen av oss er blitt så avhengige at vi vurderer å få den teipet fast til kroppen. Kineserne har jobbet dobbelt overtid for å få levert mange nok eksemplarer, til nå skal over åtte millioner eksemplarer være solgt. Hvis dette anslaget fra Fortune er riktig, de offisielle tallene kommer når Apple legger fram tallene for fjerde kvartal mandag, så har ingen andre teknologiske nyskapninger solgt mer på kortere tid.
Da platen ble lansert i januar, ble den hyllet som avisenes redning. Her var det plutselig mulig å se for seg forretningsmodeller uten det skremmende ordet «gratis». Den store strategiske feilen fra nettavisene skulle ikke gjentas, på Ipad vil brukerne betale for å få avisen pakket og redigert som de er vant til. Kanskje ikke like mye som for 500 gram papir i postkassen, men så krever heller ikke Ipad trykkere på nattskift og hundrevis av mer eller mindre pålitelige bud.
Det er surt
å være festbrems, men etter fire måneder som stadig mer lidenskapelig bruker av padden, er jeg ikke i tvil: Den kommer til å forandre mye, men den kommer ikke til å redde avisene i den form vi kjenner – og i noen tilfeller til og med elsker – dem. Av minst tre grunner er avisene nødt til å tenke helt nytt (og her er en bedriftshemmelighet: Det er de ikke særlig gode til).
Den mest åpenbare grunnen er at Apple aldri kommer til å få totalt verdensherredømme. Etter et halvt år med køer og ventelister har kanskje så mye som to-tre prosent av amerikanerne skaffet seg en Ipad. Hvis vi tar høyde for at nordmennene er mer kjøpesterke, og litt mer stimfisk, kan det være 500.000 norske Ipadbrukere om to-tre år. Det er mye, men det er altfor lite. Mens alle har en postkasse, vil bare hver tiende potensielle avisleser ha en Ipad.
Selvfølgelig
vil det komme andre leseplater. De første er allerede på vei. Men de kommer med andre formater og ulik teknologi. Noen av dem vil bli mer populære enn Apples eksklusive produkt. Men for hver ny plattform som innhold og design skal tilpasses, pådrar avisene seg nye utgifter. At Ipad alene har to formater, horisontalt og vertikalt, øker tilpasningsarbeidet i redaksjonen. Wired Magazine regner med at Ipad-utgaven har økt redigeringsutgiftene med 20 prosent. Og de som tror at leverandørene vil bli enige om en felles standard, kan jo ta en kikk i skuffen hvor de har laderne til mobiltelefonene.
Norske aviser forsøker å komme seg rundt dette ved å bruke en teknologi som automatisk skal konvertere innholdet til de ulike formatene. I tillegg skal tre aviser; Aftenposten, Nordlys og Drammens Tidende i løpet av noen dager teste et eget lesebrett, Hanlin ePub, som er utviklet i samarbeid med Mediebedriftenes Landsforening. Ideen er at avisene i en ikke for fjern framtid deler ut lesebrett til alle abonnentene, sier opp budene og selger trykkpressene til gjenvinning.
En slik løsning
gjør tilgangen til leseplater universell, men reduserer ikke formatproblemet. For ikke å miste alle leserne som bare tar med seg én skjerm ut av huset, må avisene uansett leveres til Ipad, Android og andre populære varianter.
Og ikke før er det kompliserte pakkearbeidet ferdig, så river leserne produktet fra hverandre igjen. Enkeltartikler blir delt på Facebook, de blir lenket til på Twitter og de blir stjålet og satt sammen med andre artikler av de mange aggregatorene som driver rovfiske innenfor medienes økonomiske sone.
Frédéric Filloux, tidligere direktør i Schibsted og forfatter av en av de beste bloggene om ny medieteknologi, mondaynote.com, skrev for en måned siden at mens de tradisjonelle avishusene soler seg i sin journalistiske fortreffelighet og underinvesterer i teknologi, blir innholdet deres ranet, pakket om og brukt til å bygge nye merkevarer. The Huffington Post er i ferd med å bli USAs største nyhetsnettsted ved å ta andres artikler, lage korte ekstrakt av dem og være romslige med henvisninger og lenker som ingen likevel bruker.
Leseplatene
inviterer til å løse opp pakkene og lage kortest mulig vei mellom leser og informasjon. VG har hatt stor suksess med en egen Iphone/Ipadløsning for tv-programmene. På papir er de to sidene en integrert del av avisen, på smarttelefoner og leseplater fungerer de bedre som en frittstående applikasjon. Det samme vil en egen stort-og-smått-fra-her-hvor-jeg-bor-applikasjon, en lokal næringslivsapplikasjon eller en hva-skjer-i-helgen-applikasjon gjøre. Heller enn å fomle meg fram til den digitale avisens sportssider, vil jeg ha den beste Vikingdekningen med ett fingertrykk.
Dette er de tre trollene som avisbransjen står overfor: Det blir ikke mange nok leseplater, samtidig blir det for mange utgaver av dem, og leserne kommer ikke til å bruke platene til å lese de ryddige og varierte pakkene som redaksjonene har hundre års erfaring i å lage. Avisene kan ikke satse på at Steve Jobs skal lede dem ut av fortapelsen. De må frelse seg selv, de som kan.
sven.egil.omdal@aftenbladet.no
Følg på twitter.com/svelle
Kommentarer