Først røyk mye av kompetansen. I rundene med sluttpakker og gode ord med på veien forsvant mange av de yngste journalistene, de som visste forskjell på en mash-up og en Mazda. Igjen sitter folk som tror at Twitter er et slags digitalt avisbud. Slike som nettopp har begynt å skrive klemz til slutt i tekstmeldingene, og føler at de henger med.
Presset av fallende opplag og stupende annonseinntekter, vedtar de store mediehusene nye strategier, som i korthet går ut på at nettet skal fatte seg i korthet. Der skal leserne finne blålys og ulykker, breaking news og nyheter som alle andre også har. De eksklusive nyhetene, kommentarene, anmeldelsene, analysene og de store reportasjene skal reserveres for papirutgaven. Det er som å høre en gjeng kusker slå fast at fordi bilen er så mye raskere enn hesten, kan den bare brukes som ambulanse.
BAKGRUNNEN ER rent økonomisk, men presenteres for publikum som en tilpasning til hvert enkelt mediums påståtte egenart. Aftenpostens fungerende sjefredaktør, Hilde Haugsgjerd, lover fortsatt kvalitet i alle kanaler, men skrev sist torsdag at folk har andre forventninger når de går inn på nettavisen i lunsjpausen enn de har til papiravisen lørdag formiddag. Det er så sant som det er skrevet. Men folk har også andre forventninger til den avisen de blar fort gjennom i lunsjpausen enn til nettavisen en lørdag formiddag. Behovene skifter gjennom døgnet og uken.
Den ubehagelige sannheten for ledere i bedrifter som tidligere hadde et tilnærmet monopol i sine markeder, er at nettet kan romme alt det de andre mediene har kapitalisert på: Langt eller kort. Tunge tanker eller fjollete fjas. Lyd eller video.
NETTET ER RIKTIGNOK mindre oversiktlig enn en avis, men det var derfor Gud oppfant Google. Nå har Google på sin side oppfunnet en tjeneste de har kalt Spotlight (foreløpig bare tilgjengelig i den engelskspråklige tjenesten). Spotlights algoritmer finner fram til dybdeartikler; analyser, bakgrunner, undersøkende reportasjer og essays av høy kvalitet. Nøyaktig den type journalistikk som ifølge en del norske medieledere ikke egner seg for nettet. Faren er stor for at Hilde Haugsgjerds lesere etter hvert bruker lørdag formiddag på Spotlight og blar raskt gjennom Aftenposten i lunsjen.
Samtidig med at ledende norske pressefolk denne uken nok en gang påsto at nettet ikke egner seg for kritisk og undersøkende journalistikk, kom listen over nominerte til årets Online Journalism Awards. Som vanlig var det egne klasser nettopp for undersøkende journalistikk, spesielt samfunnsgavnlig journalistikk, feature og kommentarer.
DE FLESTE finalistene stilte med bidrag som går langt utenpå det meste av det som presteres av journalistikk i Norge. Blant finalistene dukker det opp stadig flere rene nettsteder, som Center for Public Integrity (et nettverk av gravejournalister), ProPublica (organ for samfunnsgavnlig journalistikk, ledet av en tidligere nyhetsredaktør i Wall Street Journal), Gotham Gazette (kvalitetsnettsted for New York) og lainformacion.com (spansk kvalitetsnettsted). Det er disse nettadressene norske redaktører burde studert, det er derfra konkurransen vil komme.
Når en industri stagnerer på grunn av teknologiske endringer, som papiravisindustrien dessverre har gjort, er det en vanlig strategi å forsøke å høste det man kan ved å øke prisene og senke kvaliteten. Den nye teknologien blir sett på som en trussel og forsøkt hemmet i veksten, så får det holde så lenge det kan. Det er en kortsiktig strategi, vanligvis fulgt av eiere som har investert tungt og som prøver å redde investeringene.
HVIS MEDIEHUSENE i stedet minner seg selv på at forutsetningen for tidligere tiders overskudd ikke var papiret avisene ble trykket på, men den innflytelsen de hadde i samfunnet, er det mulig å utvikle en langsiktig strategi som gradvis overfører denne innflytelsen til nye teknologiske plattformer. De nåværende Media Norge-avisene forsto tidlig at folk etter hvert ville bruke nettet til å finne ny jobb, nytt hus og ny bil. Det førte til dannelsen av Finn.no, i konkurranse med avisenes egne rubrikkannonser. I andre land sov avisene, og dette enormt lukrative markedet gikk til nye, digitale selskap.
Hvis regionavisen.no blir tvunget til bare å løpe etter brannbilen, vil andre, nye nettaviser rapportere om klimakrisens utvikling, avsløre maktmisbruk i politikk og næringsliv og engasjere til debatt om islams påståtte snikovertakelse av landet.
I FLERE LAND blir mange av de moderne journalistene arbeidsledige fordi papiravisen skal vernes mot tidens stormkast. Mange av dem forlater ikke faget av den grunn. De biter seg fast i journalistikken, leter etter alternativ finansiering, slår seg sammen med kreative utviklere og lanserer nye medier uten de gamle medienes store kostnader og overdrevne krav til avkastning. Før eller siden overtar disse mediene den innflytelsen som indirekte finansierte Aftenposten og de store regionavisene.
Det kan altså være selveste Askeladden som nå blir satt ut i skogen.
Følg på twitter.com/svelle
Kommentarer