Sist uke fikk vi plutselig Fjernsysteatret tilbake, med en riktig feiende nyoppsetning av ”My fair lady”. Professor Finn Erik Vinje spilte med bravour rollen som den gneldrete professor Higgins, mens den hundsete og utskjelte, men akk så vakre og standhaftige Eliza Doolitle ble overbevisende gestaltet av Ingerid Stenvold.
Vi går rett inn i en scene hvor Ingerid Eliza har forsøkt å lese en melding om harde kamper i Helmanprovinsen i Afghanistan på Målselvdialekt. Nå gråter hun i sinne over kritikken fra professor Finn Erik Higgins og bedyrer sin rett til å være nettopp i Dagsrevyen. Da sprekker det for professoren:
- En kvinne som ytrer slike forstemmende og motbydelige lyder, har ikke rett til å være noe sted i det hele tatt. Hun har ingen rett til å leve. Husk at De er et menneske og at De har fått den artikulerte tales guddommelige gave. Sitt ikke der og lag ulåt som en forkjølet kakadue!
Slik lyder André Bjerkes oversettelse av det store oppgjøret mellom kvinnen som snakker sin dialekt og professoren som vet at den også er en sosiolekt, og derfor inngår et veddemål om at han på kort tid skal omskape rennesteinens Eliza til en forfinet lady ved å befri henne for cockneyens motbydelige lyder.
For to år siden fikk Ingerid Stenvold Kringkastingsprisen fordi hun brukte Målselvdialekten sin i sportssendingene. Fra nyttår skal hun være ankerperson i Dagsrevyen, i par med Einar Lunde. Hun søkte om å få ta med seg dialekten inn i dette fjernsynets sancta sanctorum, hvor kun de rett-talende tidligere har hatt adgang. Nyhetsredaktør Jon Gelius innvilget søknaden. Med det brøt han et femti år langt påbud. Ikke et hvilket som helst byråkratisk påfunn, men selveste paragraf 1.1 i NRKs språkregler: ” I nyhetssendinger og programinformasjon skal programledere og annonsører bruke offisielt bokmål eller nynorsk.”
Reaksjonene var sterke, og for én gangs skyld snakket Riksmålsforbundet og Mållaget med én stemme. Etter at språkreglene ble revidert i sommer, er NRK blitt langt mer liberale med å slippe til dialekter også i rikssendingene, mens Mållagets leder, Håvard B. Øvregård, mener at ”det er viktig at språkbrukarane høyrer korrekt nynorsk og bokmål opplese”.
Finn Erik Vinje var selv ganske liberal i språkbruken da han kalte vedtaket til Gelius for ”vanvittig”. Vinje ville definitivt ikke sluttet seg til originalutgaven av professor Higgins, som oppgitt sukker: ”Why can’t the English teach their children how to speak? Norwegians learn Norwegian; the Greeks are taught their Greek”.
På dette punkt er nok George Bernard Shaws informasjon noe utdatert. Nordmennene, representert ved den yngre generasjon, er på full fart bort fra det normerte språket som Higgins, Bjerke og Vinje regner som selve kjennetegnet på et sivilisert samfunn. En undersøkelse som ble lagt fram på Forskningsdagene i fjor, viser at seks av ti Facebookbrukere skriver på dialekt. Det er de yngste som leder an: Åtte av ti 15-åringer skriver på dialekt; ”Isje sant an e teide?”, mens bare én av fire over 30 år gjør det.
Språkvernerne har virkelig ingen trøst å hente hos Jon Gelius, som styrer landets viktigste redskap for normering av talespråket. ”Ingerid er meget dyktig som programleder, så kommer språksurret i annen rekke – initiert av noen som er ekstremt konservative”, sier han til Aftenposten, på det mest propre riksmål.
Gelius får likevel leve med at vi ekstremt konservative gamlinger surrer videre med dette språket, siden dagens NRK-ledelse tilsynelatende ikke bryr seg om programlederne sier kven, kim, håkken, ekken, vekke, køm eller kenn i stedet for ”hvem”. Alle formene er normale i norske dialekter.
Målselvdialekten er ikke den vanskeligste å forstå, selv for tungnemme søringer. Den avviker sterkt fra andre dialekter i Troms fordi den bygger på innvandrermålet fra Østerdalen og Gudbrandsdalen, og altså ligger nærmere det østnorske som Jon Gelius daglig bruker. Han hadde nok vært betydelig mer restriktiv om det var sognamaulet som ba om sendetid i Dagsrevyen.
Språksurret kan selvfølgelig anta parodiske former, som da statsmeteorolog Sigurd Smebye i 1962 måtte gå til sak for å få lov til å si ”sne” istedet for ”snø” i Dagsrevyen. I dag er det fritt fram for å si ”sny”. Men bak språkstridens mer fornøyelige bataljer, ligger kravet om at den som har noe viktig å si, må snakke forståelig. Fordi Dagsnytt og Dagsrevyen skal være landets fremste formidlere av vesentlig informasjon om politikk, økonomi, kultur og samfunn, er kravet til språklig tydelighet spesielt sterkt der.
Ingen veier til forståelse kan gå utenom normering. Verken dyktighet, sjarm eller ungdom kompenserer for regler om hvordan ord skal skrives og uttales. Derfor har Ingerid Stenvold lovet å styre unna dialektuttrykk som ikke er umiddelbart forståelige. Hun skal altså snakke en slags NRK-normert variant av Målselv-målet. Det bor altså en liten professor Higgins i Jon Gelius også. Det skal vi være glade for. Den dagen Dagsrevyen må tekstes, ikke bare for hørselshemmede, men også for dialekthemmede, har prosjektet Norge lidd et alvorlig nederlag.
følg på Twitter.com/svelle
Les også:
NRKs språkregler
Kommentarer