Det grå gullet glipper, meldte Dagens Næringsliv torsdag. Det siste mediebarometeret fra Statistisk sentralbyrå viser at nå forlater også de eldste papiravisene. Mens det faktisk var en svak oppgang i avislesningen i aldersgruppen 9- 15 år, var de eldre opptatt med å komme seg på nettet. Avislesningen blant de mellom 67 og 79 år falt med seks prosentpoeng på ett år. Det er så mye at det virker som en statistisk feil, om det ikke hadde vært for at de fleste andre kurvene i avishusene er enda brattere.
I løpet av 2009 vil kanskje så mye som 20 prosent av journaliststillingene i norske mediehus forsvinne. Det er på tide å diskutere hvordan vi organiserer dem som blir igjen. Redaktørene vil selvfølgelig si at den viktigste delen av journalistikken skal bevares, at samfunnsoppdraget fortsatt skal utføres til laud. Det er slikt redaktører er nødt til å si. Men da krisen traff amerikanske aviser, var utenrikskontorene det første de la ned. Nå kalles korrespondentene hjem fra Washington. Nå, hvor forandringen visstnok skal komme nettopp fra Washington.
REDAKTØRENE VIL nok ønske å beskytte kjernevirksomheten, men de har ikke råd til å strupe de sidene som genererer de største annonseinntektene. Boligsidene har i realiteten et sterkere vern enn utenrikssidene.
To professorer i Bergen, Hans Jarle Kind ved Handelshøgskolen og Helge Østbye ved universitetet, foreslår i en kronikk i Aftenposten at pressestøtten må økes. Den er på rundt 250 millioner kroner, mens momsfritaket er verdt minst tre ganger så mye. Det finnes altså over en milliard til disposisjon for å gi samfunnet den journalistikken som skal sikre at politikken, økonomien og kulturlivet fungerer best mulig.
KIND OG ØSTBYE vil forsterke dagens ordninger, gi mer støtte til papiravisene og la nettavisene, som de ikke har særlig respekt for, klare seg som best de kan på annonseinntektene, i kamp med Google og andre digitale gorillaer. Det er som å forsterke diket en stund etter at hundreårsbølgen har skyllet over det.
Grunntanken deres er god, staten bør absolutt ta et større ansvar for at det produseres kvalitetsjournalistikk i tilstrekkelige mengder. Men staten må sikre at pengene går til intellektuell produksjon, ikke til likegyldig papirforbruk. Digitale entusiaster har foreslått at også nettaviser skal få pressestøtte. Jeg har et bedre forslag: Flytt pengene fra bedriftene til journalistene, fra produktene til produsentene.
NÅR TSUNAMIEN har trukket seg tilbake, vil mediehusene ha langt færre journalister enn før, og de vil være tilbakeholdne med å ansette nye. Inntektssystemet for papiraviser forvitrer etter hvert som abonnenttallet synker, og foreløpig er VG.no den eneste nettavisen i landet som har klart å tjene nok på digital journalistikk. Hvis markedet ikke lenger klarer å finansiere den viktige journalistikken, hva skal vi da gjøre?
Modellen finnes allerede. Denne uken fordelte staten 207 millioner kroner, nesten like mye som pressestøtten, til kunstnerstipend og garantiinntekter. Forfattere, bildekunstnere, musikere og filmskapere lønnes delvis av det offentlige.
I HVER NORSK region trengs det et visst antall journalister som følger de politiske prosessene, graver i det som blir forsøkt holdt skjult, stiller kritiske spørsmål til makten og ikke tar «ingen kommentar» for et svar. Det offentlige finansierer allerede mellom 70 og 100 musikere i hvert av de regionale symfoniorkestrene, fordi markedet for Mozart og Brahms alene ikke kan bære disse kostnadene. Er det så utenkelig at et tilsvarende antall journalister mottar en lav garantilønn fra staten, mot at de produserer journalistikk ut fra et samfunnsoppdrag som kan bygge på Kapittel 1 i NRK-plakaten, hvor det blant annet heter at «NRK skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser».
Journalistene med garantilønn trenger ikke være ansatt i noe mediehus. De kan selge sin vare til papiraviser, nettaviser, forlag, radio- og tv-stasjoner etter behov, billigere enn hva det ville koste mediehusene å lage journalistikken selv.
ALLEREDE MENS JEG hakker ned disse linjene, hører jeg ropene om pressens uavhengighet, om hvilken trussel mot det frie ord en slik statlig garantiinntekt vil være. Det er rammel i tomme tønner. NRK er 100 prosent offentlig finansiert. Journalistene som lager Brennpunkt, Forbrukerinspektørene, Dagsrevyen og Puls er ikke mindre uavhengige enn kollegene i Aftenposten og Adresseavisen. Universitetene er i det vesentlige offentlig finansiert, der hevdes det at det er de private pengene som truer friheten. Forfatterne nyter godt av stipend og innkjøpsordninger i tillegg til de kommersielle inntektene, uten at det gjør dem til lakeier for Trond Giske. Selv statsskeptikerne i Frp og Høyre er offentlig lønnet.
Så øk gjerne pressestøtten, men sørg for at den går rett til den vesentlige journalistikken. Så kan vi heller selv velge om vi vil ta imot den på papir eller skjerm.
Kommentarer