Ingen skal tvile på viljen til å bringe Julian Assange til USA, stille ham for retten og kaste ham i en celle for resten av livet. Problemet er å finne en lovparagraf som forbyr det han har gjort, og som ikke samtidig avskaffer pressefriheten, kriminaliserer millioner av lesere og åpner for at USAs egne borgere kan bli utlevert til andre land på like tynt grunnlag. Et skikkelig råttent juridisk kinderegg, med andre ord.
Torsdag formiddag tilbrakte jeg noen timer sammen med justiskomiteen i Representantenes hus. De hadde innkalt til høring for å få avklart om Assange kan tiltales etter Spionasjeloven fra 1917, og hva konsekvensene i så fall vil bli. Sju juridiske eksperter var innkalt som vitner. Deres gjennomgående råd var: La uhyret fra første verdenskrig ligge. Som professor Geoffrey R. Stone fra University of Chicago sa: «(Spionasjeloven) gjorde det ulovlig for enhver å kritisere krigen, verneplikten, regjeringen, presidenten, flagget, forsvaret eller USAs grunner til å delta i krigen, med den konsekvens at den frie og åpne debatt ble omtrent totalt knust.»
Likevel var
det nettopp denne loven senator Dianne Feinstein fra det ellers så liberale California viste til da hun i et innlegg i The Wall Street Journal krevde at Assange ble «heftig straffeforfulgt» ( vigorously prosecuted) for spionasje.
Hodepinen både for justisdepartementet og den storjuryen som etter alt å dømme er nedsatt for å vurdere en eventuell siktelse, er å formulere en siktelse som rammer Wikileaks, men ikke The New York Times og alle de andre publikasjonene som har gjengitt lekkasjene.
Kenneth l.
Wahnstein, tidligere visejustisminister for nasjonal sikkerhet, foreslo i sitt vitnemål at myndighetene forsøker å skille Wikileaks fra andre medieorganisasjoner på en slik måte at Assange kan straffes uten at pressefriheten skades. Forsøket hans på å formulere et slikt skille var så hjelpeløst at det neppe kan ha gitt komiteen særlig håp.
Professor Stephen I. Vladeck fra American University minnet om at Spionasjeloven rammer alle, det spiller ingen rolle om den som videreformidler hemmeligstemplet informasjon er journalist, blogger, professor eller «en hvilken som helst annen interessert person». Loven skiller heller ikke mellom den som lekker og «den 100. personen som redistribuerer, videresender eller til og med beholder» informasjon som på dette tidspunkt er allment kjent.
I hele usas
snart 250 år lange historie er likevel bare tre varslere blitt dømt. Alle tre var offentlig ansatt. Spionasjeloven, vedtatt i all hast under en krig, har vist seg ubrukelig, mens pressefriheten har vært hogget i juridisk granitt. Ingen medier er noen gang dømt for å ha videreformidlet gradert informasjon, til tross for titusenvis av tilfeller.
Men Barack Obama, som ble valgt på fagre løfter om større åpenhet i statsadministrasjonen, har gått løs på varslerne med en gammeltestamentlig nidkjærhet. I løpet av sine to første år har han fått tiltalt fire varslere, flere enn samtlige presidenter før ham. Og tar justisdepartementet ut tiltale mot Julian Assange, vil det være et langt kraftigere angrep på den grunnlovsfestede presse- og ytringsfriheten enn noe Bush, Reagan eller Nixon noen gang fant på. Sjansen for et totalt prestisjenederlag i høyesterett er derfor svært stor. Justisdepartementet måtte i fjor trekke en spionasjesak mot to lobbyister fra AIPAC (American Israel Public Affairs Committee) etter at dommerne hadde gjort det klart at staten aldri kom til å vinne fram med sitt syn om at det er straffbart å motta og videreformidle gradert informasjon. Parallellen til Wikileaks er åpenbar for alle som ikke har fått blikket sløret av indignasjon og hevnlyst.
Et moment
som er underlig fraværende i debatten her i USA, er de internasjonale konsekvensene av en tiltale mot Assange og et krav om utlevering fra Storbritannia eller Sverige. Hvis en ikke-amerikansk statsborger kan hentes til USA for å stilles for retten for å ha publisert ulovlig informasjon på et nettsted som ikke ligger under amerikansk jurisdiksjon, hva kan da hindre Iran i å be Pakistan utlevere amerikanere som har offentliggjort detaljer om Irans atomprogram? Eller Venezuelas Hugo Chávez, som ikke har noen merkbar respekt for pressefriheten, fra å tiltale enhver amerikansk journalist eller forsker som offentliggjør noe Chavez vil holde hemmelig?
Åpenbart i frustrasjon over Spionasjelovens utilstrekkelighet har Joseph Lieberman, uavhengig senator og tidligere presidentkandidat, lagt fram forslag til en ny lov, The Shield Act, som vil gjøre det straffbart for alle, enten de er offentlig ansatt eller ikke, å offentliggjøre etterretningsinformasjon som kan skade USAs interesser, selv informasjon som ikke har amerikansk kilde. Under høringen torsdag sa professor Geoffrey R. Stone at lovforslaget helt åpenbart er i strid med Grunnloven.
Slik er
stemningen i Washington denne førjulstiden: De liberale vil bare underminere Grunnloven, mens høyresiden helst vil snikmyrde den provoserende journalisten som har våget å røpe at ikke bare er keiseren naken, han er også en overgriper.
sven.egil.omdal@aftenbladet.no
Følg på Twitter.com/svelle
Kommentarer