De to store løssalgsavisene hadde samme forside tirsdag: En smilende, vakker russ og meldingen om at hun tok sitt eget liv etter en scientologitest. Nyheten tok ekstra godt tak i oss fordi vi nesten kjenner faren. Han sitter på Stortinget og er et menneske vi lettere kan identifisere oss med enn en ukjent pårørende. Men identifikasjonen er en medieillusjon. De aller fleste av oss kjenner ikke Olav Gunnar Ballo, og vi kjente ikke Kaja Bordevich Ballo. Derfor kan vi ikke, uansett hva familien og avisene påstår, vite om det var scientologene som drev henne i døden.
Overskriftene er formelt korrekte. Hun tok sitt eget liv etter å ha tatt Scientologi-«kirkens» meningsløse personlighetstest. Men opplysningen ville ikke vært vesentlig om den ikke skulle uttrykke en kausal sammenheng; at hun tok livet av seg fordi hun tok testen, og i likhet med alle andre som tar den, fikk vite at hun ikke var verdt stort, og derfor trengte scientologenes kostbare kurs.
NORSK PRESSEFORBUND har laget en veiledning om hvordan selvmord bør omtales for å forhindre at vi i vår tilsynelatende bekymring og omsorg faktisk bidrar til å utløse flere tilfeller. Veiledningen bygger på råd fra Verdens helseorganisasjon, som igjen er tuftet på det forskerne vet om denne endeligste av alle avgjørelser. I punkt fire i denne veiledningen står det: «Vær varsom med å forenkle bakgrunnen for selvmordet. Selvmord er aldri utløst av en enkelt faktor.» Ikke engang av en dårlig score på The Oxford Capacity Analysis (som ikke har noe med Oxford å gjøre, ikke måler noens kapasitet, og ikke analysere noe som helst).
Jeg er en av de journalistene i Norge som har dekket scientologene tett i en årrekke, og som har opplevd at regelen om å vende det annet kinn til, ikke har en fremskutt plass i deres lære. I likhet med andre kritikere ble jeg truet med søksmål, skygget gjennom Oslos gater nattetid, utsatt for innbrudd og falske påstander. Scientologenes beinharde uforsonlighet er vel kjent.
FAMILIEN BALLO måtte regne med at denne såkalte kirken ville slå hardt tilbake når de ble beskyldt for å ha forårsaket noens død. Organisasjonens talsmann i Norge, Matthias Fosse, forsøkte da også i Redaksjon En tirsdag flere ganger å trekke fram Kaja Bordevich Ballos psykiatriske forhistorie som en alternativ forklaring. Dermed blottla han også hvilken journalistisk ekstremsport NRK hadde begitt seg ut på da de bestemte at kveldens tema skulle være ett enkelt selvmord. Viggo Johansens regi førte samtalen rett i den fellen som selvmordsforskerne advarer mot. Familie og venner fikk framstille den døde som en livsglad ungdom uten problemer, mens alle forsøk på å problematisere dette bildet ble brått avbrutt. Her var dommen falt før rettssaken begynte.
Viggo Johansen viste ikke til forskernes påstand om at nærmere 90 prosent av selvmordsofrene har en psykiatrisk lidelse på dødspunktet, og at denne lidelsen ofte er udiagnostisert og ubehandlet. Vi vet ikke om Kaja Bordevich Ballo tilhørte disse 90 prosentene eller de resterende 10, og NRKs debattprogrammer er definitivt ikke stedet for å finne det ut.
HVIS HENSIKTEN VAR å vise Kaja Bordevich Ballo respekt, burde hennes død ikke vært brukt til en mediekonfrontasjon med scientologene. Et slikt opplegg måtte nødvendigvis føre til at hennes psykiske tilstand ble et offentlig anliggende. Alle med et minimum av kunnskap om scientologenes strategi når de blir truet, kunne fortalt at de går rett i strupen på angriperne. Sjansen for at den dødes minne ville bli skjemmet av munnhoggeri var ikke bare stor, den var total. Også i avisene bruker scientologene fritt dette dødsfallet i organisasjonens vedvarende kamp mot psykiatrien.
Bestemmelsen om at selvmord som hovedregel ikke skal omtales, ble tatt ut av pressens Vær Varsom-plakat for et par år siden. Tabuene rundt selvmord var så svekket at regelen ikke lenger samsvarte med de generelle holdningene i samfunnet. Pårørende skrev i dødsannonsene at den døde hadde «valgt å gå fra oss» eller «orket ikke mer». Dødsårsaken ble omtalt i minnetaler og fortalt til bekjente. Også i pressen var det på tide å bryte tausheten. Det dør langt flere for egen hånd enn i trafikken i Norge, og for hver som dør er det 20 som forsøker å ta sitt eget liv. Det enkelte selvmord er kanskje en privatsak, men summen av dem er et stort samfunnsproblem.
MEN DA REGELEN ble liberalisert, ble det desto viktigere å hindre at mediene omtaler selvmord på en slik måte at ikke omtalen i seg selv utløser nye forsøk. Viggo Johansen fortalte detaljert hvordan Kaja Bordewich Ballo døde. Det samme gjorde avisene og NTB, gjengitt også i det medium jeg selv er redaktør for, til tross for at den nye bestemmelsen i Vær Varsom-plakaten nettopp advarer mot å redegjøre for metoden.
Det er bedre dokumentert at uforstandig medieomtale kan utløse selvmord enn at et deprimerende møte med scientologenes forakt-deg-selv-test gjør det. Det var denne kunnskapen som så ut til å ha blitt borte på sakens tredje dag.
Kommentarer