• På grunn av flommen av hat, måtte Sveriges Television stenge nettdebatten etter programmet om netthat. Aftenposten måtte stenge nettdebatten om den stengte svenske nettdebatten. (Skjermdump fra Aftenposten.no)

Fripenn:

Da er du en mann

Ubehaget i mannskulturen tiltar. Driftene søker mørke veier og dukker opp som hat og drømmer om voldtekt. Det kan mann gjøre noe med.

Fem siste Fripenn-kommentarer fra Omdal:

LENGE HAR VI holdt oss til Rudyard Kiplings dikt «If», en slags katalogisk oppføring av ulike krav til oss som ikke er kvinner. Men vi har bare den aldrende originalen og André Bjerkes gamle oversettelse, begge skrevet flere tiår før menn fikk bredbånd og skjult IP-adresse. Det holder ikke lenger med: «Hvis du kan bli på post når man forlot deg, og holde hodet kaldt når alt slår klikk.»

De skriver om politikk og får til svar at de er for ekle til å bli voldtatt.

For antroposofene på 1950-tallet var det selvfølgelig lett. Når noen forlot dem, drakk de billig whisky og skrev en roman. De kjente aldri suget etter rusen som inntrer når en sveket, oversett eller misforstått mann sitter der ved skjermen. Anonym, bitter, ofte full, hamrer han ut hatet i en kommentarspalte, på en Facebook-vegg, i en twittermelding. Når alt slår klikk, er det ikke snakk om å holde hodet kaldt, men å holde tastaturet varmt. Blant Kiplings verk hører han snarere hjemme i Jungelboken.

DENNE UKEN har offentlig kjente kvinner fortalt hvordan det er å være byttedyr i denne jungelen. Svenske kvinner leste e-poster, meldinger og innlegg rett i fjernsynskamera: «Du er en skikkelig hore, og du har to uker igjen å leve» (Jenny Alversjö, programleder TV4). «Det du trenger, er å knulles i stykker med en baseballkølle» (Titti Schultz, programleder Rix FM). «En dag kommer jeg personlig til skjære halsen over på deg og etterlate deg med en kniv kjørt opp i fitten» (Maria Sveland, journalist og forfatter).

En 16 år gammel jente ble bedt om å «dytte den voldtatte ræva di over det støgge trynet ditt».

Norske kvinner har fulgt opp; i Aftenposten, NRK, BT og andre medier. Norske menn skriver samme brutale språk som de svenske: «Jeg håper du blir voldtatt av en gjeng negre med Aids. Jeg vet hvor du bor, jeg skal ta deg i kveld» (Inger Anne Olsen, journalist i Aftenposten). «Den dagen Lunde skulle bli utsatt for noe slikt (voldtekt), håper jeg ingen griper inn og stopper det» (Heidi «Vampus» Lunde, blogger og politiker). Den siste kommentaren var skrevet under fullt navn.

UNGE JENTER blir ikke skånet. Hilde Sandvik, debattredaktør i BT, skrev om et innlegg der en 16 år gammel jente ble bedt om å «dytte den voldtatte ræva di over det støgge trynet ditt», og en 14-åring som, av en mann under fullt navn, ble bedt om å få noen til å «stikke hånden i trusen din». Begge hadde våget å mene offentlig om stripping og om sexpress.

I tillegg til drapstrusler og beskrivelser av hvilken grov, seksualisert vold de skal utsettes for, får kvinner som deltar i den offentlige debatt, også høre hvor stygge, feite og avskyelige de er, og hvor ufyselig det ville være å ligge med dem. De skriver om politikk og får til svar at de er for ekle til å bli voldtatt.

SÅ MANGE er disse innleggene, at kvinner lett kunne komme til å trekke noen generelle slutninger. Før det skjer, er det på tide å formulere en moderne versjon av «If». Siden André Bjerke ikke lenger er blant oss, er denne foreløpige versjonen fri for enderim. Vil noen omforme den til blankvers, er det fritt fram.

Hvis… (for en ny tid)

Hvis du kan møte en kvinne i debatt og stille glede deg over
hennes hår, munn og myke former, men likevel høre hva hun sier,
hvis du kan kjenne duften av henne, men også merke at
resonnementene hennes henger sammen, innse at hun har lest mer enn deg,
men også med polemisk fryd slå ned på inkonsistens i hennes argumentasjon,

Hvis du kan tåle trykket fra engasjementet hennes uten
å bli skremt, og ikke tolke ivrigheten hennes som aggresjon,
hvis du kan makte å bli kritisert av en kvinnelig kollega
for et arbeid som burde vært gjort bedre, uten at du trekker
to andre menn bort i kaffekroken og gjentar den gamle vitsen
om at hun menstruerer to ganger i uken,

Hvis du har mot til å være den første som stopper avdelingssjefen når han nok engang drar historien om nonnen som ble voldtatt, selv når det ikke er kvinner i rommet, og selv om det er mindre enn en uke til søknaden din om forfremmelse skal vurderes, og også aksepterer at en kvinne får jobben uten å antyde at hun lå seg til den,

Hvis du kan prate muntert med en kvinne du treffer på et kurs, og dele et glass vin med henne i baren, uten å mene at det gir deg rett til å beføle henne i heisen, eller sende henne melding med romnummeret ditt, vedlagt et bilde av det kjæreste du har, i oppreist tilstand,

Hvis du kan tåle at en representant for Kvinnegruppa Ottar får bruke NRK til å argumentere for et kommunalt forbud mot strippeklubber, og klarer å tenke at de bare har et annet politisk syn enn deg, ikke at de protesterer fordi ingen vil se dem nakne,

Hvis din tro på Allah som den eneste gud og Profeten som hans sendebud gir deg kraft til å heve stemmen og gå i rette med dem som kaller Louiza Louhibi for kuffar (en vantro som fortjener dødsstraff) og fordømme dem som misbruker Profetens navn til å hevde at hun fortjener å bli voldtatt på nytt,

Hvis du er redaktør og innser at du må ofre litt trafikk på nettstedet for å hindre at menn som hater kvinner får forurense debatten, og sørger for en redigering som ikke støter kvinner ut av den offentlige samtalen,

Hvis du klarer å lese en artikkel som denne helt til siste punktum, uten en eneste gang å ha blitt grepet av en sterk trang til kalle forfatteren for en «jævla homo»,
og hvis du i tillegg kan høre noen bli kalt en «jævla homo» og tenke at det var da rart, det er jo omtrent som å bli kalt en «jævla venstrehendt» eller en «jævla mellomblond»,

Da er du en mann, min sønn.

Følg på twitter.com/svelle

 

Originalen:

Hvis

Hvis du kan bli på post når man forlot deg
og holde hodet klart når alt slår klikk,
hvis du kan tro når alles tvil står mot deg,
men også våkent lytte til kritikk,
hvis du kan ventetidens byrder bære,
og møte løgn – med sannhet som ditt svar
og møte hat – du ikke selv vil nære,
men tie med hvor klok og god du var.

Hvis du kan ferdes fritt i drømmesfæren
og tenke – uten tanken selv som mål,
hvis du kan triumfen og misèren
med samme ro og samme rygg av stål,
hvis du kan tåle at ditt ord forvrenges
til usselt pjatt i demagogens munn,
hvis du kan se ditt livsverk søndersprenges
og atter bygge det på naken grunn.

Hvis du kan våge alt på samme terning,
– et enkelt kast på livets spillebord –
og tape alt – og gjenoppta din gjerning,
men aldri nevne tapet med et ord,
hvis du kan ta din tørn og ikke gi deg
men sette inn hver fiber i din kropp
og holde ut når alt forstummer i deg
unntagen viljens røst: «Gi aldri opp».

Hvis du kan si til massen hva du mener
og selv blant konger åpent mene ditt,
hvis du er alles hjelper, ingens tjener,
hvis du mot venn og uvenn kan stå fritt,
hvis du kan fylle hvert minutt av tiden
med seksti solsekunder, – da som lønn
er jorden din med alt som finnes i den,
og – enda mer – du er en mann, min sønn.

Rudyard Kipling
(til norsk ved André Bjerke)

Les også