• Norge har heldigvis fått få soldater hjem i kiste. Andre land, som Danmark, har hatt langt større tap. Men vi har bidratt tungt til en krig som var ille tenkt, dårlig planlagt og slett gjennomført. Det bør vi kunne snakke om.

    FOTO: Lise Åserud, Scanpix

Fripenn:

Don’t mention the war

Brunost, pinnekjøtt og politimester Bastians høyreekstremisme kan vi diskutere i all heftighet. Men ingen må nevne at vi fortsatt er i krig, og at den går riktig dårlig.

Fem siste Fripenn-kommentarer:

I DANMARK har Carsten Jensen skremt opp hele dueslaget. I løpet av to lange kronikker i Politiken har han, med nådeløs bruk av fakta og sitater, ledet leserne fram til en enkel, men deprimerende konklusjon: «Intet kan længere redde os fra erkendelsen af det nøgne nederlag i Afghanistan.»

Snart rykker Taliban igjen inn i Afghanistans byer og vil neppe etablere et likestillingsombud.

Dette nederlaget er også norsk, og det er like nakent som det danske. Alt vi sa vi kjempet for, har mislyktes. Vi har ikke lenger noe annet valg enn det mellom pest og kolera. Vi kan bli, og alt vil bli verre. Vi kan dra, og alt vil bli verre. Men det sier ikke Jens Stoltenberg. Det sier ikke forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Det sier ikke engang SV, som stort sett har holdt munn om krigen siden de ble jaget inn fra Stortingets gressplen.

ETTER AT PRESIDENT OBAMA trappet opp krigen for å avslutte den med en slags ære, er antallet Taliban-soldater tredoblet, ifølge amerikanernes egne tall. Treningen av den afghanske hæren som skal overta når Nato trekker seg ut, er mer eller mindre stanset etter en serie hendelser der afghanere vendte våpnene mot sine instruktører. De britiske soldatene har fått nye, hurtigskytende pistoler for å beskytte seg mot sine allierte. Hvert år mister den afghanske hæren 60.000 soldater, en tredjedel av styrken. Bare én av 23 brigader kan operere selvstendig, men Nato sier likevel at den afghanske hæren er klar til å ta over «i morgen». Det har den vært i åtte år.

I 2012 økte opiumsproduksjonen i Helmand-provinsen med 20 prosent, skriver Carsten Jensen. Den utgjør 40 prosent av verdens samlede opiumsdyrking. Det er våre allierte som står for denne dødelige næringsdriften, og den foregår med Natos aksept. Som brigadegeneral Patrick Sanders sa til Politiken i juni i fjor: Det er Natos oppgave å sikre at «de kreftene som kontrollerer opiumsproduksjonen, også er lojale overfor sentralregjeringen i Kabul». I kampen mot terror beskytter vi våre fiender i kampen mot narkotika.

SENTRALREGJERINGEN I KABUL sitter på ryggen til de utenlandske soldatene og den enorme bistandsindustrien og besværer seg over bærernes fart og styrke. De fyller bankkontoene i Dubai mens de klynker og klager over at Vesten ikke gjør nok. I boken «Eksperimentet Afghanistan», som kom i fjor høst, skriver seniorforsker Astri Suhrke at Vesten vil etterlate seg en «svak, korrupt rentenist-stat med liten legitimitet». Og det er best case.

Mer klarsynt enn Bush-regjeringen var en ung, norsk journaliststudent som allerede ved krigens start hevdet at bombing mot terror var som å «slukke brann med bensin». Hun heter Hadja Tajik.

Dette skulle være «den gode krigen». I 2002 sa Arbeiderpartiets Marit Nybakk at Norge var med på «en frigjøringskrig for Afghanistans kvinner». 10 år senere er leveladeren for afghanske kvinner 45 år, og bare 4 prosent av elevene i 10. klasse er jenter. Snart rykker Taliban igjen inn i Afghanistans byer og vil neppe etablere et likestillingsombud.

I TILLEGG HAR VI DESTABILISERT atomstaten Pakistan, krenket folkeretten og vendt det blinde øyet til våre alliertes tortur og utenomrettslige henrettelser. Vi har stimulert en nesten ufattelig korrupsjon og sendt stadig nye soldater til en æreløs krig vi var dømt til å tape. Astrid Suhrke skriver at «målet om statsbygging kombinert med demokratisering, med et innebygget krav fra giverne om raske resultater, var et drømmeslott». Eller et bevisst skuespill for å tildekke at vi ikke hadde politisk råd til å si nei når USA krevde at vi stilte opp.

Mer klarsynt enn Bush-regjeringen var en ung, norsk journaliststudent som allerede ved krigens start hevdet at bombing mot terror var som å «slukke brann med bensin». Hun heter Hadja Tajik og sitter i dag mer sentralt plassert når diskusjonen om vår nyervervede krigerkultur skal evalueres.

For det skal den vel? Den norske regjeringen har hele tiden sagt at «vi gikk inn med Nato, og vi går ut med Nato». Ettersom Nato er på full fart ut, burde vel den rød-grønne regjeringen i det minste etterlate seg et lite erfaringsnotat etter åtte års mislykkete forsøk på å tvinge afghanerne til demokrati, likestilling og utvikling.

PRESIDENT OBAMA har brukt juleferien til å bytte ut hauker som utenriksminister Hillary Clinton og forsvarsminister Robert M. Gates, mens general David M. Petraeus - som ville beholde en stor amerikansk styrke i Afghanistan også etter 2014 - snublet i sitt eget kjønnsorgan. Med ett er tonen fra Washington en annen. De nye sikkerhetsrådgiverne signaliserte raskt at det er høyst aktuelt å trekke ut alle de amerikanske soldatene og overlate Afghanistan til afghanerne. Da følger Norge pent etter. Datoen nærmer seg da vi må erkjenne at «den gode krigen» er over - og at vi tapte.

Krigen har vi allerede tapt, men et tap blir ekstra smertefullt hvis vi ikke engang er villige til å lære av det.

Som Suhrke skriver, var Afghanistan Natos mulighet til «å demonstrere sin relevans i en verden med nye strategiske utfordringer». Når irrelevansen er så ettertrykkelig demonstrert, bør vi ikke ha en like åpen debatt om Nato som vi har om politiet etter 22. juli?

JENS STOLTENBERG har hele tiden forsøkt å late som om han ikke riktig vet at vi er i krig. I 2010 måtte Befalets fellesorganisasjon minne ham om at det var fem år siden han hadde besøkt de norske soldatene i Afghanistan, og da var han der i fem timer. Vi får vekke ham på ny. Anders Behring Breivik gjorde ham på smertefullt vis oppmerksom på betydningen av god beredskap. Den kunnskapen bør han bruke til å etablere en uavhengig kommisjon også for krigen vi har ført i over 11 år, slik Venstre og KrF har foreslått.

Krigen har vi allerede tapt, men et tap blir ekstra smertefullt hvis vi ikke engang er villige til å lære av det.

Følg på twitter.com/svelle

Les også

Siste fra Omdal

Siste nytt

Siste 100 saker